Yi skrift med yi skrift [nuosu bburma]

Yi skrift med yi skrift av Pål Johansen. CC BY SA 3.0

Yi-skrift er stavelsesskrift som brukes i Sichuan- og Yunnan-provinsene i Kina til å skrive Liangshan-dialekten av Yi, kalt nuosu av talerne selv.

Yi skrift ble innført som standardskrift for Yi i 1974 og har vært offisiell skrift siden 1980. Den er basert på klassisk yi-skrift, som var en ideografisk skrift med ukjent opphav, muligens fra Tang-dynastiet - som varte fra 618 til 907. Den kan også være mye eldre; men den eldste tekst som med sikkerhet kan dateres er fra 1485.

Stavelsene er oppført i følgende tabell:

(For nettlesere som ikke har Yi-stavelser, er tabellen også gjengitt som bilde)

 

-

b

p

bb

nb

hm

m

f

v

d

t

dd

nd

hn

n

hl

l

g

k

gg

mg

hx

ng

h

w

z

c

zz

nz

s

ss

zh

ch

rr

nr

sh

r

j

q

jj

nj

ny

x

y

 

 

ꀀ

 

 

 

 

 

 

 

 

 

t

i

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

p

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

t

ie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

p

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

t

a

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

p

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

t

uo

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

p

 

 

 

 

 

 

 

t

o

 

 

 

 

p

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

t

e

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

p

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

t

u

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

p

ur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

t

y

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

p

yr

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hver vokal har tre linjer, med høy rett, middels rett og lav fallende tone, markert henholdsvis med -t for høy tone og -p for lav fallende tone, mens middels tone er umarkert.

Ikke alle stavelser forekommer med alle toner og disse rutene er derfor tomme.

Det finnes også en middels høy tone eller middels fallende tone som gjengis i lydskrift med -x og skrives med en bue (꒢) over tilsvarende stavelse i middels tone, unntatt stavelsen vex som skrives med stavelsen for vep: ꃲ og hnox som skrives med stavelsen for hnop: ꅷ, siden det ikke finnes noen stavelser ve og hno

Ettersom stavelsene med denne tonen dannes utfra de andre stavelsene, er de utelatt fra tabellen.

Tegnet ꀕ brukes for å gjenta foregående stavelse

Skriften skrives vannrett fra venstre mot høyre.

De latinske bokstavene i tabellen viser standard lydskrift.

Første kolonne markert - er stavelser uten begynnerkonsonant.

Her er uttalen gjengitt med det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) for bokstaver som har en avvikende uttale fra tilsvarende IPA-tegn

b

[p]

gg

[ɡ]

rr

[dʐ]

p

[pʰ]

mg

[ŋɡ]

nr

[ndʐ]

bb

[b]

hx

[h]

sh

[ʂ]

nb

[mb]

ng

[ŋ]

r

[ʐ]

hm

[m̥]

h

[x]

j

[tɕ]

d

[t]

w

[ɣ]

q

[tɕʰ]

t

[tʰ]

z

[ts]

jj

[dʑ]

dd

[d]

c

[tsʰ]

nj

[ndʑ]

nd

[nd]

zz

[dz]

ny

[nʲ]

hn

[n̥]

nz

[ndz]

x

[ɕ]

hl

[ɬ]

ss

[z]

y

[ʑ]

g

[k]

zh

[tʂ]

k

[kʰ]

ch

[tʂʰ]

Den latinske rettskrivningen er basert på pinyin, noe som forklarer mange av lydgjengivelsene 

merk at mg uttales ng+g, mens ng uttales uten g

vår h skrives hx, mens tysk 'ach' skrives h

s er vanlig s, mens ss er stemt s (z), og z uttales ts

forklaringer til lydskriften:

en liten h viser at konsonanten er aspirert

en ring under konsonanten viser at den er ustemt

l med belte (ɬ) uttales som en hvislende l

tegnet ɣ kan beskrives som en gurglende skarre-r

ʂ og ʐ er retrofleksive og uttales på samme sted som østnorsk rt i ert

ɕ og ʑ uttales i nærheten av østnorsk kj

Latinsk rettskrivning

i

ie

a

uo

o

e

u

ur

y

yr

IPA

i

ɛ

a

ɔ

o

ɤ̝

u

ɿ

ɿ̱̠

vokalen e kan også gjengis i lydskrift med ɯ

u og y er i praksis bare en forlengelse av foregående konsonant, med den forskjellen at u beholder lepperundingen, mens y er uten lepperunding.

ur og yr har i tillegg en vibrerende tone med innsnevring av halsen

De gjengis omvekslende i lydskrift med u̠/ʙ/v̩ʷ, ɿ/z̞ og ɿ̠/r̝ henholdsvis

Merk at bokstaven y gjengir forskjellige lyder avhengig av om den er konsonant eller vokal                                                                                  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.