Dyk ble fengslet av politiske grunner i Wien i 1916–1917. Etter frigjøringen i 1918 var han representant for det nasjonal-demokratiske partiet i parlamentets overhus.
Hans enkle, vektige poesi, høye etiske krav og bitende satire over folks lunkenhet får ny aktualitet i hver ny kritisk situasjon. I hans dramaer, som spilles fremdeles, kjemper idealisme med desillusjon, dypt alvor med kjølig skepsis. Som politiker og journalist var han både respektert og fryktet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.