Rumensk politiker og jurist, statsminister fra 7. mai 2012 til 4. november 2015. Ponta studerte jus ved Universitetet i Bucureşti 1991-95 og ble dr.juris i 2003 på en avhandling om Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Ponta underviste i strafferett ved det rumensk-amerikanske universitetet i Bucureşti fra 2002 til 2010. Fra 1995 til 2001 var han statsadvokat, fra 1998 med ansvar for økonomisk kriminalitet.

I juni 2012, kort tid etter at han ble statsminister, ble han anklaget for at betydelige deler av doktoravhandlingen var plagiat, en beskyldning Ponta avviste. I desember 2014 bad han likevel Universitet i Bucureşti om å få avstå fra graden, en forespørsel som førte med seg formelle problemer, siden han ikke samtidig innrømmet noe plagiat. Den 30.  desember vedtok regjeringen imidlertid en provisorisk anordning som et tillegg til undervisningsloven. Med det tillegget ble det mulig å avstå fra en grad uten noen nærmere begrunnelse.

Han har vært medlem av Det sosialdemokratiske partiet (PSD) siden 2002, var leder av partiets ungdomsorganisasjon fra 2002 til 2006, nestleder i partiet fra 2006. I 2010 etterfulgte han Mircea Geoană som partileder, et verv han beholdt til 2015. I perioden 2001–04 var han statssekretær, og i 2008–09 var han statsråd med ansvar for forbindelsene til parlamentet i Emil Bocs første regjering. I april 2012 fremmet de to opposisjonspartiene Det sosialdemokratiske partiet (PSD) og Det nasjonal-liberale partiet (PNL), som da samarbeidet i Den sosial-liberale unionen (USL), et mistillitsforslag mot regjeringen Ungureanu. Da forslaget ble lagt fram, var det ikke flertall for det. Men da flere parlamentarikere fra regjeringssiden etter hvert gikk over til opposisjonen, ble det likevel vedtatt 27. april.

Ponta dannet da en koalisjonsregjering der de fleste medlemmene kom fra PSD og PNL. Etter at det vinteren 2014 kom til syne tydelige motsetninger mellom de to partiene i regjeringssamarbeidet, valgte det nasjonal-liberale partiet å trekke sine statsråder ut av regjeringen den 26. februar. Ponta fortsatte likevel som statsminister i en restrukturert regjering (mars 2014). Den viktigste forandringen var at det ungarske partiet, som hadde vært med i en rekke regjeringer tidligere, igjen kom med i regjeringen. Også Pontas nye regjering hadde dermed et flertall bak seg i parlamentet. Med tanke på presidentvalget i 2014 hadde partnerne i Den sosial-liberale unionen planlagt at Crin Antonescu fra Det nasjonal-liberale partiet (PNL) skulle være felles presidentkandidat, mens Ponta skulle være statsminister. Da samarbeidet gikk i oppløsning, bortfalt dette, og Ponta ble høsten 2014 lansert som presidentkandidat for Det sosialdemokratiske partiet (PSD). Ved første valgomgang 2. november fikk Ponta flest stemmer, 40 prosent. Men i annen valgomgang 16. november ble han slått av motkandidaten Klaus Iohannis, som var nummer to i første valgomgang. Iohannis vant med 55 prosent av stemmene, mens Ponta fikk 45 prosent. Ponta fortsatte likevel som statsminister.

I juni 2015 innledet Romanias anti-korrupsjonsdirektorat DNA (en frittstående del av påtalemyndigheten) etterforskning mot Ponta om påståtte økonomiske misligheter i årene 2007–2008, da Ponta praktiserte som advokat. Saken gjaldt blant annet hvitvasking av penger og medvirkning til skatteunndragelser. DNA ønsket også å etterforske forhold fra Pontas tid som statsminister. Men for å kunne gjøre det, måtte deputertkammeret først oppheve hans parlamentariske immunitet. President Klaus Iohannis bad i den forbindelsen Ponta om å gå av som statsminister. Han mente at det skapte en umulig situasjon for landet å ha en statsminister som er under etterforskning for korrupsjon. Men ifølge grunnloven kan ikke presidenten avsette eller suspendere Ponta så lenge etterforskningen dreier seg om forhold som ikke har med funksjonen som statsminister å gjøre. Ponta selv benektet at det forelå noen straffbare forhold, og avviste presidentens anmodning om å gå av. Deputertkammeret vedtok i møte den 9. juni 2015 at Pontas parlamentariske immunitet ikke skulle oppheves. Flertallet bestod av Det sosialdemokratiske partiet PSD og støttepartier. Hovedargumentet var at en statsministers påtvungne avgang måtte komme som en følge av en konstitusjonell og parlamentarisk prosess (mistillitsvotum), ikke som et resultat av en annen statsmakts handlemåte (påtalemyndigheten).

I midten av juni 2015 gjennomgikk Ponta en kneoperasjon på en privat klinikk i Tyrkia. Visestatsminister og innenriksminister Gabriel Oprea fungerte en kort periode som midlertidig statsminister. Den 13. juli tok anti-korrupsjonsenheten DNA ut tiltale mot Ponta for de forholdene den hadde innledet etterforskning om i juni, og tok beslag i deler av hans formue. Samme dag valgte Ponta å trekke seg som partileder mens saken pågikk, og inntil han hadde fått demonstrert sin uskyld. Han valgte samtidig å fortsette som statsminister.

Den 4. november 2015 valgte likevel Ponta å trekke seg som statsminister. Det skjedde få dager etter en katastrofal brann i et klubblokale i Bucureşti, som kostet et stort antall ungdommer livet. Søkelyset ble rettet mot eierne av lokalet for manglende brannsikkerhet, mot lokale myndigheter for manglende kontrollrutiner, og mer generelt mot politikere som en egen privilegert klasse åpen for korrupsjon. Kritikken kom fram såvel i sosiale medier som gjennom store gatedemonstrasjoner i hovedstaden og andre byer. Avgangen ble først kunngjort av den nye sosialdemokratiske partilederen, Liviu Dragnea, noe som tyder på at sterke krefter i landets største parti så det som en belastning å fortsette med Ponta som statsminister. Ponta begrunnet selv sin avgang med at samfunnets ønske om at ansvar også måtte plasseres øverst i systemet var legitimt.

Neste gang Ponta fikk stor politisk oppmerksomhet, var i 2017 da den sosialdemokratiske regjeringen under statsminister Sorin Grindeanu kom i unåde hos Dragnea og den øvrige partiledelsen. Ponta støttet Grindeanu og fikk i juni 2017 stillingen som regjeringens generalsekretær, før regjeringen fikk mistillitsvotum i parlamentet av sitt eget parti. Konsekvensen for Ponta var at han i likhet med Grindeanu ble ekskludert fra Det sosialdemokratiske partiet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.