Severin Løvenskiold – Store norske leksikon

Faktaboks

Severin Løvenskiold

Født

7. februar 1777, Porsgrunn

Død

15. september 1856, Fossum i Gjerpen ved Skien

Virke

Verkseier, embetsmann og politiker

Familie

Foreldre: Godseier, kammerherre Søfren (Severin) von Løvenskiold (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813).

Gift 9.4.1802 i København med Sophie Hedevig baronesse Knuth (9.10.1784–17.1.1819), datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendal (1755–1844) og Sophie Magdalene Moltke (1765–1829). Sønnesønn av Herman Løvenskiold (1701–59); far til Otto Joachim Løvenskiold (1811–82; se NBL1, bd. 8); farfar til Carl Otto Løvenskiold (1839–1916); morfars farfar til Thorry Kiær (1888–1968) og Dakky Kiær (1892–1980); fetter av Niels Aall (1769–1854), Jørgen Aall (1771–1833) og Jacob Aall (1773–1844).

Severin Løvenskiold, malt av Knud Bergslien (1854).

Aschehoug.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Severin Løvenskiold var en norsk embetsmann og politiker. Han var en av representantene på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, hvor han representerte Bratsberg amt (Telemark).

Løvenskiold ble født i Porsgrunn. Han ble cand.jur. i 1796 og eier av Fossum jernverk fra 1802. I perioden 1803–1813 var han amtmann i Bratsberg, og i 1805–1811 konstituert amtmann for Laurvig grevskap i Vestfold. I 1814 var han norsk kommissær ved gjeldsoppgjøret med Danmark etter at Norge gikk inn union med Sverige. I perioden 1828–1841 var Løvenskiold norsk statsminister i Stockholm, og i perioden 1841–1856 stattholder i Norge.

Riksforsamlingen

Løvenskiold ble tidlig motstander av den danske utenrikspolitikken, som han mente skadet livsviktige norske interesser. Som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var han en av de ivrigste forkjempere for en union med Sverige. Hans aristokratiske og strengt konservative samfunnssyn gjorde ham til motstander av de demokratiske ideer i Grunnloven, og han var derfor ikke særlig populær.

Stortingsoppløsning og riksrett

I begynnelsen av 1830-årene ble det rettet sterk kritikk mot Løvenskiold; som konstitusjonelt ansvarlig for stortingsoppløsningen i 1836 ble han av riksretten samme år dømt til en bot på 1000 spesidaler.

Stattholder

Som stattholder regnet Løvenskiold seg som kongens personlige representant i Norge og gikk mot alle forslag som han mente ville innskrenke kongens maktstilling. Han var derfor mot at statsrådene skulle gis adgang til Stortinget, og mot forslaget om opphevelse av stattholderposten, da det kunne trekke i tvil kongens absolutte veto i grunnlovssaker (se vetostriden). Løvenskiold var motstander av Novembertraktaten og gav klart uttrykk for sin misnøye med Oscar 1s utenrikspolitikk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Gjerløw, Olaf: Stattholder Severin Løvenskiold, 1948

Faktaboks

Severin Løvenskiold

KulturNav-ID: 6a7ca366-c6b2-4008-8bbd-7773791c72ef
Historisk befolkningsregister-ID: pf01058304002999

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges historie fra 1814 til 1884

Knut Dørum

Professor i historie, Universitetet i Agder