Beers lov, benyttes for kvantitative bestemmelser av kjemiske forbindelser, molekyler og grunnstoffer. Den sier at absorbansen (se nedenfor) er proporsjonal med konsentrasjonen av et stoff som kan absorbere elektromagnetisk stråling. Loven var opprinnelig for absorpsjon av lys i fargede løsninger, men gjelder generelt for elektromagnetisk stråling. Ved måling av absorbansen kan stoffer som skal kvantifiseres være i løsning, gass eller fast form. Det sistnevnte er sjeldent.

For kjemiske forbindelser i en løsning (som holdes i lysveien i en transparent kyvette) skrives Beers lov på formen: A = log P0/P = ε · b · C, hvor A er absorbansen, P0 er intensiteten av parallell monokromatisk stråling som treffer kyvetten, P er intensiteten av strålingen som passerer gjennom kyvetten (transmittert stråling), ε er molar absorptivitet (en konstant som er karakteristisk for den aktuelle kjemiske forbindelsen), b er bredden av kyvetten og C er den molare konsentrasjonen av forbindelsen.

For kvantitative bestemmelser benytter man et spektrofotometer eller et fotometer. For å etablere sammenhengen mellom A og C (dvs. bestemme ε · b) måler man aborbansen av løsninger med kjente konsentrasjoner av den aktuelle kjemiske forbindelsen. Deretter måler man absorbansen av prøveløsningen. Konsentrasjonen av den kjemiske forbindelsen i prøven kan så bestemmes ved bruk av Beers lov.

Beers lov har navn etter den tyske fysikeren August Beer (1825–63). Loven kan utledes av Lamberts absorpsjonslov og kalles derfor også Lambert-Beers lov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.