Beers lov er en lov som brukes til å finne sammensetningen av et kjemisk stoff ved å se på hvordan lys og annen stråling blir absorbert i stoffet.

Beers lov benyttes for kvantitative bestemmelser av kjemiske forbindelser, molekyler og grunnstoffer. Den sier at absorbansen er proporsjonal med konsentrasjonen av et stoff som kan absorbere elektromagnetisk stråling.

For kjemiske forbindelser i en løsning (som holdes i lysveien i en transparent kyvette) skrives Beers lov på formen

A = log P0/P = ε · b · C

Her er A absorbansen, P0 er intensiteten av parallell monokromatisk stråling som treffer kyvetten, P er intensiteten av strålingen som passerer gjennom kyvetten (transmittert stråling), ε er molar absorptivitet (en konstant som er karakteristisk for den aktuelle kjemiske forbindelsen), b er bredden av kyvetten og C er den molare konsentrasjonen av forbindelsen.

Til kvantitative bestemmelser benytter man et spektrofotometer eller et fotometer. For å etablere sammenhengen mellom A og C (det vil si bestemme ε · b) måler man absorbansen av løsninger med kjente konsentrasjoner av den aktuelle kjemiske forbindelsen. Deretter måler man absorbansen av prøveløsningen. Konsentrasjonen av den kjemiske forbindelsen i prøven kan så bestemmes ved bruk av Beers lov.

Når absorbansen måles, kan stoffer som skal kvantifiseres være i løsning, gass eller fast form. Det sistnevnte er sjeldent.

Loven ble opprinnelig formulert for absorpsjon av lys i fargede løsninger, men den gjelder generelt for elektromagnetisk stråling. 

Beers lov har navn etter den tyske fysikeren August Beer (1825–1863). Loven kan utledes av Lamberts absorpsjonslov og kalles derfor også Lambert-Beers lov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.