Théophile de Viau (fra 1600-tallet) av anonym gravør. Falt i det fri (Public domain)

Théophile de Viau, fransk lyriker som ofte omtales bare med sitt fornavn eller med kallenavnet Le Prince des Poètes (poetenes fyrste). Han skrev i flere sjangere, oder, sonetter, elegier og en tragedie (Les Amours tragiques de Pyrame et Thisbé, oppført i 1617, utgitt i 1623), der temaet er hentet fra Ovids Metamorfoser. De Viau kom fra en protestantisk lavadelsfamilie. Han studerte medisin før han brøt med sin far for å reise rundt med en ambulerende teatertrupp. På denne reisen traff han Guez de Balzac som i en periode var hans elsker. Viau er den fremste representant for barokkens såkalte «libertinske» lyrikk. Han fikk jesuittene til fiender på grunn av sine satiriske tekster og sin protestantisme. Han konverterte senere til katolisismen uten å forlate libertinismen. I 1623 ble han dømt til døden for sine frittalende og dels obskøne skrifter, men ble senere benådet med eksil. Viaus lyrikk er ofte personlig og subjektiv og bryter med Malherbes strenge formelle krav til diktningen. Kjærlighet, vennskap og naturfølelse er bærende elementer hos ham, men også en intens opplevelse av død og opphør.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.