Faktaboks

Théophile de Viau

også skrevet Viaud

Uttale
viˈå
Født
1590, Clairac-en-Agenais (Lot-et-Garonne)
Død
25. september 1626, Paris
Théophile de Viau (fra 1600-tallet)

Théophile de Viau var en fransk lyriker som ofte omtales bare med sitt fornavn eller med kallenavnet Le Prince des Poètes (poetenes fyrste). Han skrev i flere sjangere, oder, sonetter, elegier og en tragedie (Les Amours tragiques de Pyrame et Thisbé, oppført i 1617, utgitt i 1623), der temaet er hentet fra Ovids Metamorfoser.

De Viau kom fra en protestantisk lavadelsfamilie. Han studerte medisin før han brøt med sin far for å reise rundt med en ambulerende teatertrupp. På denne reisen traff han Guez de Balzac, som i en periode var hans elsker.

Viau er den fremste representant for barokkens såkalte «libertinske» lyrikk. Han fikk jesuittene til fiender på grunn av sine satiriske tekster og sin protestantisme. Han konverterte senere til katolisismen uten å forlate libertinismen.

I 1623 ble han dømt til døden for sine frittalende og dels obskøne skrifter, men ble senere benådet med eksil. Han døde imidlertid av utmattelse kort tid etter å ha sluppet ut av fengsel.

Viaus lyrikk er ofte personlig og subjektiv og bryter med François de Malherbes strenge formelle krav til diktningen. Kjærlighet, vennskap og naturfølelse er bærende elementer hos ham, men også en intens opplevelse av død og opphør.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg