Gammelegyptisk gudinne. Hun er datter av Atum eller Ra, og den første kvinnelige guddommen som ble skapt. Hun er søster og partner til guden Shu, som hun ofte opptrer sammen med, og mor til jordguden Geb og himmelgudinnen Nut. Tefnut er den eneste gudinnen som er direkte identifisert med Maat, gudinnen for orden og rett.

Ifølge den heliopolitanske skapelsesmyten og også Memfis-teologien skapte Atum det første gudeparet, Shu og Tefnut, ved å masturbere dem frem ved hjelp av sin hånd, og/eller han spyttet dem ut. Dette var den første dualiteten, og starten på tiden og verden. Shu og Tefnut kan identifiseres med de to egyptiske tidsbegrepene neheh og djet: syklisk og lineær tid.

Tefnut var del av den store Enneaden, nigudekretsen, både i Karnak og i Heliopolis, og hadde kultsentere i Heliopolis og i Letopolis.

Tefnut kan fremstilles på mange måter. Noen ganger opptrer hun som en kvinne med ureaus-kobra og/eller solskive på hodet, andre ganger som en kvinne med løvehode. Hun kan også fremstilles bare som en løve, eller som en slange med løvehode.

Tefnut er en av flere gudinner som kan opptre som Soløyet, Ras Øye. Hun kan også opptre som Ruty, en dobbeltløve, sammen med sin bror og partner Shu. Hun kan også dele roller med Hathor og andre løve-gudinner.

Det er usikkerhet rundt hva navnet Tefnut betyr og hva hennes rolle var. Noen forskere, som Quirke og Lesko, mener hun var fuktig luft. Andre, som Allen, Assmann, Hart og Wilkinson, mener at man ikke kan vite sikkert hva hun sto for. Mulige tolkninger av navnet inkluderer lyden av spytting, hete, ild, å reise seg, mm. Traunecker og Allen sier at Tefnut kan ha vært atmosfæren i underverdenen (som Shu er i de levendes verdenen). Uttalelse 562 i Pyramidetekstene kan se ut til å støtte dette synet, men det utelukker ikke andre roller for henne.

Tefnut opptrer også i dødsriket, selv om hennes bror Shu har en større rolle her. De to forener de dødes lemmer og beskytter dem. Den tredje porten i underverdenen betegnes som Shu og Tefnuts port.

Akhenaten og Nefertiti identifiserte til tider seg og sine roller med Shu og Tefnut.

Tefnut er en farlig gudinne med et heftig temperament, som beskytter kongen og kongedømmet. Hun er en av gudene som følger med Ra i solbåten.

Foruten hennes rolle i skapelsesberetningene opptrer Tefnut i to myter:

I den ene har Atums barn Shu og Tefnut blitt borte for ham i Nun, urhavet, og han sender Øyet sitt for å finne dem. Øyet finner barna, men da de kommer tilbake til Atum har han satt et annet øye på Soløyets plass, og hun blir rasende.

Myten om den fjerne gudinnen handler om at Soløyet Tefnut krangler med sin far Ra og forlater Egypt i raseri og drar sørover til Nubia. Solguden sender gudene Thot og/eller Shu for å overtale henne til å komme tilbake. Thot lykkes etter hvert med dette, etter å ha fortalt en rekke dyrefabler for å fremheve hvor fantastisk Egypt er. Det er stor feiring når gudinnen vender tilbake til Egypt, dette var en årlig fest i Det gamle Egypt. Hathor kan også ha rollen som den tilbakevendte gudinnen.

  • Allen, J. P. (1988): Genesis in Egypt. New Haven: Yale Egyptological Seminar, Dept. Of Near Eastern Languages and Civilizations, Graduate School, Yale University
  • Altenmüller, B. (1975): Synkretismus in den Sargtexten. Wiesbaden: Otto Harrassowitz
  • Assmann, J. (2001): The Search for God in Ancient Egypt. Itacha & London: Cornell University Press
  • Faulkner, R. O. (1969): The Ancient Egyptian pyramid texts. Warminster: Aris & Phillips Ltd.
  • Faulkner, R. O. (1973): The Ancient Egyptian coffin texts. Volume I. Warminster: Aris & Philips.
  • Hart, G. (1999): Egyptian Myths. London: British Museum Press
  • Lesko, B. (1999): The Great Goddesses of Egypt. Norman: University of Oklahoma Press
  • Traunecker, C. (2001): The Gods of Egypt. Itacha & London: Cornell University Press
  • Wilkinson, R. H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt. London: Thames & Hudson
  • Quirke, S. (1997): Ancient Egyptian Religion. London: British Museum Press

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.