Stjórn

Stjórn, islandske håndskrifter fra 1300-tallet med gammeltestamentlig stoff, to av dem er forseggjorte prakthåndskrifter. Betegnelsen Stjórn synes å være tatt i bruk i første del av 1500-tallet. Carl Richard Unger satte «STJORN.» som hovedoverskrift for sin utgave av verket.

Faktaboks

Etymologi
islandsk ‘styring’, sikter sannsynligvis til Guds verdensstyring og kongers landsstyring

Innhold

Stjórn har fire deler.

Første del omfatter tekstene fra første Mosebok, kapittel 1, til ande Mosebok, kapittel 18, med fyldige kommentarer samt tillegg av geografisk og naturhistorisk karakter, og noe prekenstoff. Alt er hentet fra anerkjente kirkelige autoriteter. Et forord av delvis omtvistet opphav peker ut «alle gode menn» ved hoffet til kong Håkon 5 Magnusson (den eldre) som adressater.

Andre del gir en gjengivelse av tekstene fra andre Mosebok, kapittel 19, til femte Mosebok, med ubetydelig tilleggsstoff. Flere store partier er sterkt forkortet. Denne delen er fra første halvpart av 1200-tallet, men er bare overlevert i en cirka 150 år yngre avskrift lagt inn i et av håndskriftene.

Tredje del omfatter tekstene fra Josvs bok til andre Kongebok, med mindre innslag fra andre skrifter, noen partier er sannsynligvis hentet fra Kongespeilet.

Fjerde del er gjengivelse i et av håndskriftene av Josva-historien etter en bibelhistorie av Petrus Comestor. Samme verk er det gjort omfattende bruk av i første del, og langt mer begrenset i annen og tredje.

Bibelstoffet i Stjórn er oversatt etter eller bygd på den latinske bibeloversettelsen Vulgata. I to av håndskriftene er Stjórn første del av en verdenskrønike som fortsetter med romersk og gresk historiefortelling, samt jødisk historie med stoff fra blant annet første og andre Makkabeerbok som avslutter Vulgata. Stjórn er utgitt av Riksarkivet ved Reidar Astås 2009.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg