Supermarine Spitfire er et britisk énmotors propelldrevet jagerfly brukt under den andre verdenskrig, også brukt til rekognosering.

Spitfire ble konstruert av Reginald Mitchell og var på vingene første gang med en Rolls-Royce Merlin V-motor 5. mars 1936. Det ble utviklet i en rekke varianter og bygd av Vickers-Armstrong og Westland Aircraft; til sammen ble 21 767 levert. Det spilte en vesentlig rolle i Slaget om Storbritannia, og beholdt sin posisjon som et av verdens beste jagerfly under hele krigen.

Spitfire ble også benyttet av norske jagerskvadroner under krigen, og etter krigen ble jagerfly av typen Spitfire LF.IXe og rekognoseringsvarianten Spitfire PR.XI brukt av Luftforsvaret frem til 1954.

Varianten Spitfire Mk.XIVe var utstyrt med en Rolls-Royce Griffon tolvsylindret V-motor med en ytelse på 2050 hk. Den var utrustet  med to 20 mm maskinkanoner og to 12,7 mm mitraljøser, og kunne medføre bomber.

  • Vingespenn: 11,23 m
  • Lengde: 9,72 m
  • Maksimal startvekt: 3844 kg
  • Største hastighet: 707 km/t ved 24 500 fot (7468 m)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.