Spesialisthelsetjenesteloven er en norsk lov som regulerer spesialisthelsetjenester. Spesialisthelsetjenester er en samlebetegnelse på helsetjenester som ikke utføres på et kommunalt nivå. Veldig mange av bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven regulerer organisatoriske og administrative forhold som angår sykehus og sykehusenes poliklinikker.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Kortnavn
Spesialisthelsetjenesteloven
Forkortelse
sphl.
Lovdata-ID
NL/lov/1999-07-02-61

Loven er en del av helselovsreformen 1999.

Lovens innhold

Formål

Spesialisthelsetjenestelovens formål er å fremme folkehelse og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning. Videre har loven som formål å bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til likeverdig tjenestetilbud, til best mulig ressursutnyttelse og at tjenestetilbudet er tilgjengelig for pasientene og tilpasset pasientenes behov.

Virkeområde

Loven gjelder som hovedregel for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i Norge av staten og private.

Ansvarsfordeling

Spesialisthelsetjenesteloven har bestemmelser om ansvarsfordeling og generelle oppgaver.

Loven slår fast at det er staten som har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.

De regionale helseforetakene

Norge er inndelt i fire helseregioner. I hver helseregion har et statseid regionalt helseforetak ansvar for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. De statseide regionale helseforetakene er Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF, og Helse Nord RHF.

De regionale helseforetakene eier en rekke helseforetak og samarbeider med flere private ideelle sykehus og andre private tjenestetilbydere.

De regionale helseforetakenes ansvar

De regionale helseforetakene skal, etter spesialisthelsetjenesteloven, sørge for at mennesker som bor eller oppholder seg innen sin helseregion tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon.

Regionale helseforetak skal videre sørge for at helseinstitusjoner som de eier eller gir tilskudd til, bidrar til å fremme folkehelse og forebygge sykdom og skade. De regionale helseforetakene skal dessuten peke ut institusjoner i de enkelte helseforetak som kan ta imot rusmiddelavhengige og plikter og yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen.

De regionale helseforetakene skal ifølge spesialisthelsetjenesteloven blant annet utarbeide en beredskapsplan, bistå ved ulykker og akuttsituasjoner. De regionale helseforetakene skal også tilrettelegge for samarbeid innad i eget helseforetak, med andre regionale helseforetak, med fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere om å tilby tjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven.

De regionale helseforetakene skal også sørge for at det inngås samarbeidsavtaler med kommunestyrene i regionen (helse- og omsorgstjenesteloven).

Helseforetaket har ifølge spesialisthelsetjenesteloven ansvaret for å utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket må i den sammenheng samarbeide med andre tjenesteytere om planen, slik at det blir et helhetlig tilbud for pasientene. For pasienter med et slikt behov bestemmer spesialisttjenesteloven at det skal oppnevnes en koordinator. Helseforetaket skal videre ha en koordinerende enhet som har en generell oversikt over habilitering- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. Regionale helseforetak skal også inngå samarbeidsavtaler med kommunene om utskrivningsklare pasienter.

Forsvarlighet

Spesialisthelsetjenesteloven har en egen bestemmelse om plikt til forsvarlighet. Helsetjenester som tilbys eller ytes etter spesialisthelsetjenesteloven, skal være forsvarlige. Dette innebærer at virksomheten også må organiseres slik at helsepersonellet kan yte faglig forsvarlig helsehjelp og overholde sine plikter etter lov og forskrift, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Bestemmelsen om plikt til faglig forsvarlighet må sees i sammenheng med helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig etter helsepersonelloven § 4. Helsepersonell har et ansvar for sin yrkesutøvelse. Det fritar dem likevel ikke fra plikten til å innrette seg etter sykehusledelsens instruksjoner. Bestemmelsen om faglig forsvarlighet må også sees i sammenheng med helsepersonellovens § 16, som sier at virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Kravet om forsvarlighet er en rød tråd gjennom all ytelse av helse- og omsorgstjenester. Det følger også av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 at helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlige.

Krav til organisering av sykehus

I spesialisthelsetjenesteloven er det gitt en særregel om organiseringen av sykehusvirksomhet som har som formål å sørge for at sykehusene etablerer klare ansvarslinjer og ansvarsforhold for alle ledere i sykehusorganisasjonen. Særregelen går ut på at sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer, og dersom kravet til faglig forsvarlighet gjør det nødvendig så skal det utpekes medisinskfaglige rådgivere. Ledelsen ha ansvaret for at kravet til forsvarlighet er ivaretatt på hvert nivå i organisasjonen.

Særlige plikter og oppgaver

Spesialisthelsetjenesteloven har et eget kapittel om særlige plikter og oppgaver. Det dreier seg blant annet om plikten til å yte øyeblikkelig hjelp for sykehus og fødestuer, plikten til å sørge for at journal- og informasjonssystemene ved institusjonen er forsvarlige, meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, varsling til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser, om kvalitetsforbedringer og pasientsikkerhet, om helseinstitusjoners plikt til å opprette kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg, om deltakelse i undervisning og opplæring, og om særlige plikter i forbindelse med at barn oppholder seg på institusjon, samt ivaretakelse av barn av psykisk syke pasienter, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke og skadde pasienter.

Spesialisthelsetjenesteloven spesifiserer sykehusenes oppgaver til å være pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, og opplæring av pasienter og pårørende. Spesialisthelsetjenesteloven pålegger virksomheter som yter helsetjenester å sørge for at ansatt helsepersonell får nødvendig opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er nødvendig for at den enkelte ansatte skal utføre sitt arbeid forsvarlig.

Spesialisthelsetjenesteloven har videre bestemmelser som blant annet omfatter plikten til å gi informasjon til pasienter i samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven, om at helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven skal vurdere henvisning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten om behandling med videre for rusmiddelavhengighet. Spesialisthelsetjenesteloven har også en rekke andre bestemmelser som omfatter pasienter med rusrelaterte utfordringer og helseproblemer.

Politiattest

Helseinstitusjoner som omfattes at spesialisthelsetjenesteloven skal som hovedregel innhente politiattest fra helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemning slik det følger av helsepersonelloven § 20 a. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204 a (seksualforbrytelser).

Godkjenning av helseinstitusjoner med videre

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven at sykehus må godkjennes av departementet før det kan ytes helsetjenester. Spesialisthelsetjenesteloven har føringer om hva som skal vektlegges ved vurderingen av om godkjenningen skal gis. Spesialisthelsetjenesteloven har også en bestemmelse om at departementet årlig kan fastsette legefordelingen, i form av nye hjemler for avtaler og antall nye spesialiststillinger ved ulike institusjoner med videre.

Finansiering

Spesialisthelsetjenesteloven har bestemmelser om finansiering av kontrollkommisjonens virksomhet, og i forhold til pasientbehandling med videre.

Taushetsplikt og opplysningsplikt

Spesialisthelsetjenesteloven har videre bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og veiledningsplikt. Helsepersonell har generelt en omfattende taushetsplikt, men med enkelte lovbestemte unntak. Opplysningsplikten gjelder til Statens helsetilsyn og til Statsforvalteren slik at disse instanser skal kunne utføre sine oppgaver etter lov, forskrift eller instruks. Opplysningsplikten til nevnte to instanser kan gripe inn i taushetsplikten. Helsepersonell kan videre, uten hinder av taushetsplikten, gi ut taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for å innhente bistand fra politiet til fullbyrdelse av tvangsvedtak av rusmiddelavhengige etter særskilte bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven.

Veiledningsplikt

Helsepersonell som er ansatt i helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven har veiledningsplikt og opplysningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Denne plikten dreier seg om veiledning og opplysning om helsemessige forhold som er nødvendig for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Tilsyn

Tilsyn med hvordan helse- og omsorgstjenester utføres gjøres av Statens helsetilsyn som overordnet organ, og Statsforvalteren som regionalt organ.

Sikring av kvalitet

Spesialisthelsetjenesteloven har en bestemmelse som presiserer at Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet skal videre utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i spesialisthelsetjenesten, og som grunnlag for at pasienter skal ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelige.

Andre bestemmelser

Spesialisthelsetjenesteloven har et avsluttende kapittel om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser med videre.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg