Avishode Solidaritet
Avishode Solidaritet
Norsk presses historie.

Solidaritet var en avis som først kom ut under navnet Direkte Aktion i 1912. Avisen endret navn til Solidaritet i 1918 og ble i en periode også utgitt med tittelen Alarm. Solidaritet ble nedlagt i 1960.

Historie

Solidaritet, fredag 30. august 1918
Forside av Solidaritet 30. august 1918.
Solidaritet, fredag 30. august 1918
Av .
Alarm, lørdag 27. mars 1920
En tid kom også avisen ut under navnet Alarm
Alarm, lørdag 27. mars 1920
Av .

Direkte Aktion, Solidaritet og Alarm var alle organer for ulike syndikalistiske strømninger i arbeiderbevegelsen. Innholdet var knyttet til avgrensede politiske områder. De var aldri nyhetsaviser, men aviser med klare politiske budskap.

Direkte Aktion ble startet av Norges Ungsocialistiske Forbund (NUF) som «organ for revolutionær fagbevægelse og ungsocialismen». Avisen avløste bladet Storm. NUF var en gruppe som i 1909 hadde brutt ut av Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon (AUF) på anarkistisk-syndikalistisk grunnlag.

Ved uravstemning vedtok NUF i 1914 å gi fra seg avisen til Kristiania fagopposisjonsgruppe som var medlem av den såkalte Fagopposisjonen av 1911. Fagopposisjonen kjempet internt i Landsorganisasjonen for en radikal og syndikalistinspirert faglig politikk. Redaktør ble den svenske syndikalisten Albert Jensen (1879–1957). Høsten 1914 ble han imidlertid utvist fra Norge på grunn av antimilitær agitasjon. Alfred M. Nilsen (1883–1970) overtok redaktøransvaret til 1916. NUF utga i 1914 bladet Revolt som i 1926 endret navn til Fritt Samfund.

Tegning publisert i Direkte Aktion

Syndikalismen var en retning innenden sosialistiske arbeiderbevegelsen. Den oppsto omkring 1900 som en reaksjon mot den reformistiske utviklingen innen sosialdemokratiet. Syndikalistenes budskap kommer godt til uttrykk i en programartikkel i Storm i 1909: «Ikke stortinget, men fagorganisationen er det organ hvorigjennemkampen mot kapitalismen maa føres. Derfor maa fagorganisationen styrkes og utvikles, saa at vi engang ved en generalstreik skal kunnes tyrte voldsherredømmet og reise det socialistiske samfund.» Essensen var direkte aksjon og drømmen om den store befriende generalstreik, antiparlamentarisme og partifiendtlighet, og lokale samorganisasjoner i stedet for landsomfattende forbund som faglig organisasjonsform. Til forskjell fra den svenske syndikalistorganisasjonen S.A.C. (Svenska ArbetaresCentralorganisation) lyktes ikke NSF i å få særlig stor oppslutning, trolig pga. konkurransen fra Fagopposisjonen av 1911. Første verdenskrig var borgerskapets krig, ikke arbeiderklassens, hevdet den politiske venstresiden. Karikaturen «Krigsmoral» sto i Direkte Aktion 29.6.1918 (originalen hentet fra Hvepsen, tegnet av Jan Lunde).

Tegning publisert i Direkte Aktion
Norsk presses historie.

I opposisjon til LO

Etter at Norsk Syndikalistisk Federation (NSF) ble stiftet i desember 1916, fungerte Direkte Aktion som organisasjonens talerør og kom dermed i et motsetningsforhold til Fagopposisjonen. NSF sto utenfor og i opposisjon til LO og hadde et nært samarbeid med syndikalistenes organisasjon i Sverige. Konflikten førte til at avisen ble nedlagt i 1918 og etterfulgt av Solidaritet som ble betraktet som en ny avis.

Solidaritet ble utgitt av Fagopposisjonen med en redaksjonskomité som blant andre besto av Albert Jensen, Alfred Madsen og Martin Tranmæl. Jensen befant seg i utlandet, utvisningen ble først opphevet 1928. Solidaritet gikk inn allerede etter ett år.

Fra 1. april 1919 utga NSF avisen Alarm med undertittel «solidaritet og direkte aktion for frihet og ret». Avisen ble startet mens Solidaritet fortsatt eksisterte, og var dermed ingen direkte fortsettelse. Carl O. Tangen (1888–1947) var redaktør til 1927 og deretter ansvarshavende i redaksjonskomiteen inntil avisen ble forbudt i april 1940.

September 1945 utkom første nummer av Solidaritet. Avisen var en fortsettelse av Alarm, men med ny årgangsangivelse. Tangen var redaktør fram til han døde i 1947. Avisen fortsatte med ujevne mellomrom fram til 1960.

Fakta

  • Direkte Aktion: første nummer 16. desember 1912, siste nummer 29. juni 1918.
  • Solidaritet: første nummer 6. juli 1918, siste nummer 19. juli 1919.
  • Alarm: første nummer 1. april 1919, siste nummer 13. april 1940.
  • Fortsatte etter krigen under tittelen Solidaritet: fra september 1945 til juni 1951, og fra oktober 1957 til august 1960 med om lag ett nummer per måned.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg