Skade – jotunkvinne – Store norske leksikon

Skade er i norrøn mytologigudinne for jakt og skiløp.

Illustrasjon i "Asgard Stories: Tales from Norse Mythology" Av Mabel H. Cummings and Mary H. Foster. Gitt ut i 1901.

Skade jakter i fjellene

Av Mary H. Foster .

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Skade er i den norrøne mytologien en jotunkvinne som er særlig forbundet med jakt og skiløping. Skade gifter seg med Njord, men de blir ikke enige om hvor de skal bo. Derfor bor Skade i hallen Trymheim, som hun har arvet av sin far, jotnen Tjatse.

Faktaboks

Etymologi: norrønt Skaði
Også kjent som: Skidis, Skigudinne

I Skaldskaparmål skriver Snorre at Tjatse kidnapper Idunn og stjeler de livgivende eplene hennes. Under jakten for å ta Idunn tilbake dreper æsene Tjatse. Skade bevæpner seg, tar på seg hjelm og brynje og reiser til Åsgard for å hevne faren og kreve bot for drapet. Som en del av boten setter Odin Tjatses øyne som stjerner på himmelen. Skade får også velge seg en mann blant æsene, men hun får bare se føttene når hun velger. Skade ønsker seg Balder, og tenker at en så vakker mann også må ha de vakreste føttene. De føttene hun velger tilhører imidlertid Njord.

Skade og Njord

Skade trives ikke ved havet hvor hun blir vekket av måkeskrik og hun lengter til fjellene.

Illustrasjon i "The Elder or Poetic Edda; commonly known as Saemund's Edda". Oversatt og kommentert av Olve Bray. Illustrert by W.G. Collingwood. Gitt ut i London i 1908.

Skade lengter til fjellene

Av W.G. Collingwood (1854 - 1932).

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Skade og Njord er for forskjellige til at ekteskapet kan bli lykkelig. I Gylvaginning sies det at Njord trives best ved havet og Skade i fjellet. Paret prøver å bo vekselsvis ni døgn i Njords hall Noatun ved havet og ni døgn i Trymsheim i fjellet, men ordningen fungerer ikke. Skade trivdes ikke ved sjøen, hun blir vekket av måkeskrikene og hun lengter stadig til fjellene. Njord på sin side plages av ulvenes hyl og lengter til svanenes sang når han er i fjellet. Derfor bestemmer Skade og Njord at det beste er at de bor hver for seg. Dermed flytter Skade opp i fjellet der hun går på ski og jakter med pil og bue.

Skade og Odin

Snorre skriver i Ynglinga saga at Skade får flere sønner med Odin, men bare én av dem er navngitt; Sæming. I sagaen blir Sæming tillagt rollen som den mytologiske ættfaren til Håkon jarl, som brukte denne myten for å legitimere sitt maktgrunnlag.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Munch P.A (1840). Norrøne gude- og heltesagn. Revidert utgave ved Anne Holstmark (1981).
Price, Neil (2019). The Viking Way. Magic and mind in the late iron age Scandinavia. Oxford. Oxbow Books.
Snorri, Sturluson. Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. 2003.
Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion: Myter, riter, samfunn. Oslo: Pax.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norrøn religion

Ellen Marie Næss

Universitetet i Oslo