Simon van der Meer, nederlandsk ingeniør. Ved Philips forskningslaboratorium 1952–56, deretter overingeniør ved CERN, Sveits. Utviklet i 1968 såkalt stokastisk kjøling, en teknikk som går ut på å få mest mulig homogene partikkelstråler, dvs. at partiklene i strålen har mest mulig ensartet energi og retning. Metoden har hatt avgjørende betydning for eksperimentene ved CERN, og i 1983 kunne man første gang påvise kraftformidlingsbosonene W og Z. Disse partiklene kalles noen ganger «tungt lys», fordi de spiller samme rolle i svak vekselvirkning som fotonet (lyskvantet) spiller i elektromagnetisk vekselvirkning. Se elementærpartikkelfysikk. Sammen med den italienske fysikeren Carlo Rubbia fikk van der Meer i 1984 Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av W og Z.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. juli 2011 skrev Håvard Helstrup

Foreslår å ta bort kommaet i fornavnet -- det blir vel mer riktig om det står Simon van der Meer enn Simon, van der Meer. (Kunne ikke gjøre dette i forbedringsforslaget -- da det i så fall ble registrert som ny artikkel).

- Håvard

18. juli 2011 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei, nå skulle det være i orden. Takk for endringsforslag! Kjell-Olav, redaksjonssekretær.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.