Simon van der Meer, nederlandsk ingeniør. Ved Philips forskningslaboratorium 1952–56, deretter overingeniør ved CERN, Sveits. Utviklet i 1968 såkalt stokastisk kjøling, en teknikk som går ut på å få mest mulig homogene partikkelstråler, dvs. at partiklene i strålen har mest mulig ensartet energi og retning. Metoden har hatt avgjørende betydning for eksperimentene ved CERN, og i 1983 kunne man første gang påvise kraftformidlingsbosonene W og Z. Disse partiklene kalles noen ganger «tungt lys», fordi de spiller samme rolle i svak vekselvirkning som fotonet (lyskvantet) spiller i elektromagnetisk vekselvirkning. Se elementærpartikkelfysikk. Sammen med den italienske fysikeren Carlo Rubbia fikk van der Meer i 1984 Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av W og Z.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. juli 2011 skrev Håvard Helstrup

Foreslår å ta bort kommaet i fornavnet -- det blir vel mer riktig om det står Simon van der Meer enn Simon, van der Meer. (Kunne ikke gjøre dette i forbedringsforslaget -- da det i så fall ble registrert som ny artikkel).

- Håvard

18. juli 2011 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei, nå skulle det være i orden. Takk for endringsforslag! Kjell-Olav, redaksjonssekretær.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.