Carlo Rubbia, italiensk fysiker, kjent for grunnleggende arbeider innen elementærpartikkelfysikk. Siden 1960 tilknyttet CERN, siden 1972 dessuten professor ved Harvard University, USA. I 1976 foreslo han å utnytte den store protonakseleratoren som da var under bygging, til samtidig å akselerere antiprotoner og la disse kollidere med protonene. I et slik eksperiment ble de såkalte W- og Z-partiklene, som er bærere av svak vekselvirkning, påvist i 1983. Som ledere for forskningsgruppen, ble Rubbia sammen med S. van der Meer tildelt Nobelprisen i fysikk for 1984. I 1988 ble han tilsatt som generaldirektør i CERN for perioden 1989–92.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.