Schlieffenplanen var i utgangspunktet et militært tankeeksperiment (Denkschrift) som ble utarbeidet av sjefen for den tyske generalstaben, Alfred von Schlieffen, i 1906. Både politikere og militære fryktet at Tyskland i en fremtidig konflikt ville måtte kjempe en tofrontskrig mot både Frankrike og Russland, da disse var alliert fra 1894.
I søken etter et svar på et slikt scenario mente Schlieffen at Frankrike måtte beseires først dersom Tyskland skulle seire. Han utformet derfor en plan der en tysk invasjon av Frankrike raskt skulle tilintetgjøre den franske hær i et stort og avgjørende slag, et såkalte «Vernichtungsschlacht». Deretter skulle hoveddelen av de tyske styrker kunne flyttes østover og møte et forventet russisk angrep.
For at dette skulle lykkes var Sclieffens idé at et flertall av de tyske avdelingene skulle angripe på høyre flanke, det vil si gjennom Belgia og inn i Frankrike, mens en liten styrke skulle beskytte den venstre flanken langs grensen ved Lorraine og Alsace. Målet var at tyske styrker på høyre flanke raskt skulle bevege seg gjennom Belgia og den nordlige delen av Frankrike, og fungere som en svingdør mot Paris. Dette ville omringe og avskjære store deler av den franske hæren som så kunne tilintetgjøres.
For de tyske militære var det avgjørende at fremrykningen gikk hurtig. Mye tid ble derfor brukt på å kalkulere hvor mange tropper som trengtes, hvor raskt disse kunne rykke frem, og hvilke jernbanelinjer og veier som kunne benyttes. Sentralt i regnestykket stod frykten for når Russland ville angripe. I sin plan antok Schlieffen at Russland ville bruke 40 dager på å mobilisere sin hær for et angrep på Tyskland i øst. Dermed satte han også dette som den absolutte tidsfrist for å beseire Frankrike i vest.
Kommentarer (2)
skrev Christian Stranger-Johannessen
svarte Ida Scott
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.