På 1950-tallet hevdet den tyske historikeren Gerhard Ritter (1888–1967) at Schlieffenplanen var et primæreksempel på tysk militarisme og hensynsløshet overfor diplomatiske og politiske realiteter. Planen tok for eksempel ikke høyde for de politiske konsekvensene av å bryte belgisk nøytralitet. Ritters argumentasjon fikk stor oppslutning, og Schlieffenplanen ansees som et symbol på det militaristiske Wilhelminske Tyskland i tiårene før utbruddet av første verdenskrig. Den ble også brukt som et eksempel på hvordan den politiske ledelsen hadde liten eller ingen oversikt over konsekvensene av de tyske militære forberedelsene under Julikrisen i 1914.
Den tyske planen var heller ikke unik, og mange europeiske generalstaber arbeidet med lignende invasjonsplaner, som den franske Plan XVII, Østerrike-Ungarns Plan B og R, og Russlands Plan 19. Tidspunktet for mobilisering og evnen til å mobilisere før fienden, var et sentralt element i mange av disse militære planene. Dette er i ettertid blitt brukt som en forklaring på utbruddet av første verdenskrig.
Det er imidlertid også blitt stilt kritiske spørsmål ved Schlieffenplanens betydning for utbruddet av krigen. Den britiske militærhistorikeren John Keegan (1934–2012) har påpekt at det ikke eksisterte nok tyske avdelinger til å oppfylle de vidløftige ambisjonene som planen la til grunn.
En mer kontroversiell teori er at planen, slik den ble presentert av Ritter, aldri har eksistert. Ifølge den amerikanske militærhistorikeren Terence Zuber ble Schlieffenplanen brukt som en bortforklaring av den tyske generalstaben etter nederlaget ved Marne høsten 1914. Nederlaget ved Marne førte til at den tyske hær ikke maktet å beseire Frankrike, og Tyskland ble tvunget til å kjempe en tofrontskrig frem til Den russiske revolusjon i 1917.
Kommentarer (2)
skrev Christian Stranger-Johannessen
svarte Ida Scott
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.