Rottefella er en tå-binding for ski oppfunnet av Bror With (1900–1986) i 1927, og en virksomhet på Kjellstad i Lier (Buskerud) med samme navn, Rottefella AS, som startet opp i 1927. Bedriften ble etablert på Klokkarstua på Hurum og flyttet til Lier i 2020. Virksomheten er i 2023 en av verdens ledende produsenter av skibindinger for langrenn-, telemark- og fjellski. Innenfor militærbindinger er bedriften nærmest enerådende i verden.
Av
Landslaget for reiseliv i Norge/Riksarkivet.
Lisens:
CC BY SA 3.0
Oppfinnelsen
Rottefella Parts pending Modell BRED, lagd mellom 1930 og 1940.
Øystein Gjelten Bakken/Tynset Bygdemuseum/Anno Musea Nord-Østerdalen/Tynset Bygdemuseum/Anno Musea Nord-Østerdalen.
Lisens:
CC BY NC SA 4.0
Rottefellabindingen var opprinnelig en tå-binding i stål for langrennsski. Om sjølve oppfinnelsen skriver Rottefella AS på sin hjemmeside at Bror With dagen før et skirenn fikk idéen om bindingen. Han brukte stålfjærene fra et gammelt sykkelsete som utgangsmateriale. Disse smidde han om i peisen til en fin klembøyle. Deretter tok han to gamle Marius Eriksen-jern og klinket inn pigger. Skiskoene hadde hull som matchet plassering, lengde og tjukkelse på piggene, slik at det var en stabil forbindelse mellom sko og ski. Skoene ble presset nedover av klembøylen. Sammenliknet med de på denne tida utbredte Bergendahl-bindingene, satt foten mer stabilt og ga løperen mer kontroll over skiene, samtidig som foten fikk mer bevegelsesfrihet.
Ifølge Rottefella AS fanget bindingen oppmerksomheten til daværende kronprins Olav på et lokalt skirenn allerede dagen etter at bindingen var blitt oppfunnet. Kronprinsen spurte hva Bror With hadde på skiene, og With svarte: «Å – det er bare et par rottefeller jeg har kjøpt på Ingwald Nielsen». Ingvald Nielsen var en jernvarefortetning i Oslo. Etter rennet tok Bror With patent på både bindingen og navnet.
Oppstart av serieproduksjon
Bindingen gikk i håndverksmessig produksjon kort tid etter dette. Smeden Bjørnsen på Rodeløkka lagde bindingene, og Einar Riene, som drev R. Amundsen & Co skifabrikk på Etterstad, tok seg av salget. Idrettsmannen Ole Reistad ble interessert i bindingen. Han ledet militærpatruljen som representerte Norge i vinter-OL i St. Moritz i 1928. Patruljen ble utstyrt med rottefella-bindingen og tok OL-gull. Seieren kom som følge av en hasardiøs nedkjøring i et brattheng som var best egnet for alpint og fjellklatring. Seieren ga gratis reklame, og Rottefella-binding ble raskt populær.
Videreutvikling og industriell produksjon
På N. Jacobsens Elektriske Fabrik startet serieproduksjonen. Flere forbedringer gjorde bindingen mer stabil og holdbar. Blant annet patenterte Johannes Trageton fra Geilo en justerbar krokmekanisme med fem hakk som erstattet bindingens opprinnelige lærreim. Gresvig kjøpte oppfinnelsen for 150 kroner og solgte den til Rottefella i 1934.
På slutten av 1930-tallet startet den industrielle produksjonen av Rottefella-bindinger. Firmaet forbedret produktet kontinuerlig. I 1939/1940 ble en ny modell lansert og de fem hakkene redusert til tre. Flere nye modeller kom i 1950, 1953 og 1963. I 1960-åra begynte virksomheten å bruke aluminium i bindingene. Dette gjorde det lettere å tilby dem i forskjellige farger. Et eget selskap, Witco, ble etablert i Oslo i 1973.
I forbindelse med økende salg av langrennski i verden nådde Rottefella en topp i 1979–1980. Produksjon nådde rundt 1,6 millioner bindinger i året. På 1980-tallet kjøpte Møller-gruppen Witco, og i 1985 fusjonerte selskapet med Røyken jernvarefabrikk, som også laget skibindinger. Produksjonen ble flyttet til Hurum, og i 1991 ble firmanavnet endret til Rottefella AS.
En sentral person for virksomheten er sivilingeniør og oppfinner Bernt Otto Hauglin (1940–) som arbeidet i Rottefella fra tidlig på 1970-tallet fram til 2007.
Standardisering
Rottefella sto bak utviklingen av standarden Nordic Norm, som var viktig i konkurranse mot franske Salomon, som på et tidspunkt hadde over halvparten av markedet for langrennsbindinger i Norge. Rottefella har stått for flere standarder for skibindinger:
- 1971: Nordic Norm (NN), som var en forenkling av den klassiske langrennsbindingen til Rottefella
- 1981: Super Telemark, som var en spesialbinding for telemarkskjøring og fjellski med stålkanter
- 1985: New Nordic Norm (NNN), som var en ny langrennsbinding og bød på helt ny mekanikk i nye materialer
- 1989: New Nordic Norm-Back Country (NNN-BC), som var en kraftigere utgave av NNN til fjellski
- 1991: New Nordic Norm II (NNN-II), som var en videreutvikling av NNN, som ga forbedret stabilitet
- 2004: NIS-system
- 2006: New Telemark Norm (NTN), som er en telemarkbinding med utløsermekanisme
- 2011: Xcellerator, en ny type langrennsbindinger, med ulike modeller for klassisk stil og skøyting
- 2018: MOVE, som er en ny type langrennsbinding der man kan flyttebindingen fram- eller bakover uten å ta av seg skiene for bedre feste eller glid
- 2021: XPLORE, en ny norm for fjellskibinding
- 2022: Snowmotion, Joint venture mellom BOS Defence og Rottefella og leverandør av truger til det norske forsvaret.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Berg, Karin, Ski i Norge. Oslo: Aventura Forlag, 1997.
- Gotaas, Thor, Skimakerne. Historien om norske ski. Oslo: Gyldendal, 1997.
- Kagge, Stein: Fra Rottefella til Dromedillen: Bror With – Et sant eventyr. Oslo: Kagges forlag 1998.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.