Ringvesenet var tidligere en norsk forordning og etat for etablering av fortøyningsplasser til fartøy langs norskekysten. Etter 1840 ble nedsetting av jernbolter og fortøyningsringer mer systematisk, og utført av egne arbeidslag. Merkevesenet og Fyrvesenet tok gradvis over ansvaret for ringene mellom 1860 og 1872. Ringvesenet ble overtatt av Statens Havnevesen i 1922, og det var da 12 200 offentlige fortøyninger langs kysten av Norge. Alle nevnte etater er i dag en del av Kystverket. Få av de gamle fortøyningsringene benyttes eller vedlikeholdes i dag.
Ringvesenet
Gammel fortøyningsring ved fiskeværet Nordøyan i Trøndelag.
Merking av ringer og fortøyningsbolter var ofte malt på berget slik som vist her.
Historikk
Allerede på 1200-tallet fantes det lover og forordninger om fortøyningsplasser. Man er kjent med at det på 1500-tallet ble satt ned fortøyningsbolter av jern ved Flekkerøy, etter befaling av Frederik 2. Det ble da også ansatt oppsynsmenn for innkreving av fortøyningsavgifter fra de som brukte boltene.
Utover på 1600-tallet ble bruk av bolter og ringer stadig mer et statlig anliggende, og det ble utstedt privilegier for å vedlikeholde ringene, samt å innkreve avgift («ringpenger»). Som eksempel fikk Trondhjems Tugthuus i 1640 privilegium på ringene mellom Kristiansund og Trondheim. Selve innkrevingen ble da foretatt av tollstedene.
Etter hvert som kravet om flere fortøyningsringer økte, ble vedlikehold og utbygging overtatt av staten. Avgiftene var satt ut fra skipenes størrelse og last. Utover 1700-tallet var blant annet losene engasjert i utviklingen av bedre havner og fortøyningsmuligheter, og derfor pådrivere for oppsetting av flere ringer og bolter. Boltene var normalt boret ned i berg på skjermede steder i havner og uthavner. Fra tidlig på 1800-tallet ble det vanlig å male en stor hvit ring på berget ved siden av fortøyningsringene for at ukjente lettere kunne finne disse. Flere steder på kysten kan man fortsatt se rester etter denne merkingen. Utover på 1800-tallet utplasserte ringvesenet også en del flytende fortøyningsbøyer.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Rode, C.F. (1941). Norges fyrvesen gjennom 250 år.
Fagansvarlig for Fyrvesen
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.