René Schickele

René Schickele vokste opp i Alsace. Han studerte litteraturhistorie og filosofi i først Strasbourg, senere i Berlin, München og Paris. Særlig etter første verdenskrig engasjerte han seg for en tysk-fransk forsoning gjennom kunst og kultur. Kort tid før nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland emigrerte han til Frankrike, hvor han ble boende til han døde i 1940. Fra 1935 var bøkene hans forbudt i Tyskland.

René Schickele markerte seg som redaktør, blant annet av det pasifistiske og ekspresjonistiske tidsskriftet Die weissen Blätter som kom ut i Zürich og som propagerte en felles europeisk kultur (1915-1920).

Som skjønnlitterær forfatter skrev Schickele lyrikk og prosa. Lyrikken er preget av ekspresjonistisk patos, blant annet Pan. Sonnenopfer der Jugend (1902). Romanene Der Fremde (1907) og ymphonie für Jazz (1929) er dannelses- og kunstnerromaner. Blant Schickeles mest kjente prosatekster er romantrilogien Das Erbe am Rhein (1925-1931), som består av Maria Capponi (1925), Blick auf die Vogesen (1927) og Der Wolf in der Hürde (1931).

Schickele skrev en rekke essays, blant annet Die Grenze (1932) og Himmlische Landschaft (1933), hvor han oppfordrer tyskere og franskmenn til fredelig europeisk sameksistens. Han skrev kun ett verk på fransk, Le Retour (1938), hvor han trekker en pessimistisk fasit og konstaterer at den tysk-franske tilnærmingen han etterstrebet ikke var innen rekkevidde.

Som forfatter er René Schickele i dag lite kjent. Hans litteraturhistoriske betydning er i første rekke et resultat av hans redaktørvirksomhet og hans engasjement for en tysk-fransk kulturell tilnærming.

I 1959 ga Hermann Kesten ut Schickeles samlede verk. Hans essay Überwindung der Grenze, hvor han tematiserer sitt hovedanliggende, nemlig en tysk-fransk forsoning, kom ut i ny utgave i 1987. I 1968 ble det dannet en René-Schickele-forening som fremmer flerspråklighet i Alsace.

• Tysklands litteratur

• René Schickele i Projekt Gutenberg (DE)
• René Schickele i Deutsche Biographie