Remo Giazotto, italiensk musikkviter, musikkritiker og komponist kjent for å ha systematisert alle Tomaso Albinonis (1671–1751) verker. I tillegg er hans navn spesielt knyttet til det meget kjente Adagio i g-moll, et verk som tilskrives Albinoni.

Giazotto skrev biografier om Albinoni og flere andre komponister herunder også Antonio Vivaldi (1678–1741). Giazotto var kritiker fra 1932 og utgiver av Rivista musicale italiana fra 1945–1949, medutgiver av Nuova rivista musicale italiana fra 1967 og professor i musikkhistorie ved universitetet i Firenze 1957–69.

Giazotto ble leder for den italienske kringkasteren RAI (Radio Audizioni Italiane) sin kammermusikkavdeling i 1949 og i 1966 leder for RAIs internasjonale program krigkastet gjennom Den europeiske kringkastingsunionen EBU. Giazotto var i tillegg jurypresident i RAI og ansvarlig utgiver av serien om komponistbiografier. 

Om den kjente Adagio i g-moll for fiolin, strykere og continuo er å si at det er en nybarokk-komposisjon som Giazotto hevder baserer seg på et manuskriptfragment av Tomaso Albinoni. Giazotto har fortalt at han fant fragmentet i statsbiblioteket i Dresden like etter andre verdenskrig på et tidspunkt da han holdt på med å komplettere Albinonis biografi og katalog.

Giazotto har oppgitt at fragmentet besto av en seks takters basslinje, og etter å ha studert det korte fragmentet trakk han konklusjonen at det dreier seg om en del av en sonata da chiesa (kirke-sonate), en av de to hovedformene av tidens trio-sonater. Giazotto har imidlertid aldri fremlagt fragmentet for offentligheten og heller ikke har man etter hans død i 1998 kunnet få bekreftet at fragmentet oppbevares i statsbiblioteket i Dresden.

Imidlertid fant musikkforskeren Muska Mangano, Giazottos siste vitenskapelige assistent, en nyere manuskriptkopi av deler av generalbass-stemmen samt seks takter av førstefiolin-stemmen der man i øverste høyre hjørne av kopien finner en utvetydig bekreftelse på at kopien går tilbake til det opprinnelige Dresden-fragmentet. Dette styrker påstanden fra Giazotto om at Albinoni var hans kilde. Forskere er i dag imidlertid enige om at Adagio i g-moll er en selvstendig komposisjon av Giazotto uavhengig av hva eller hvem som kan ha vært hans inspirasjonskilde.

Verket er benyttet i flere populærkulturtelle sammenhenger, blant annet som bakgrunnsmusikk i Peter Weirs film Gallipoli (1981), samt i flere TV-produksjoner. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.