Penelopeia, gresk sagnfigur, Ikarios’ datter, Odyssevs’ hustru, mor til Telemakhos. I Odysseen skildres særlig Penelopeias kamp for å unngå giftermål mens hun venter på Odyssevs’ hjemkomst fra trojanerkrigen. Krigen varte i ti år, og det skulle ta Odyssevs ytterligere ti år å vende hjem. Da de første frierne begynte å presse seg på, greide hun å oppholde dem med at hun ikke kunne gifte seg før hun hadde vevd sørgeklede til Odyssevs’ far Laertes (kongen av Ithaca); hver natt rakk hun opp vevnaden sin, og hun greide å lure dem med dette i tre år før en tjener avslørte hemmeligheten. Etter dette ble frierne stadig mer pågående, og trengte seg etter hvert inn i kongsboligen hos henne, der de ble boende og fråtset.

Da Odyssevs etter tjue års fravær endelig vendte hjem, gjorde han det forkledd som tigger. Han fikk adkomst til huset, lyktes å få henne i samtale, og holdt hele tida identiteten sin skjult. (Både i Odysseen og fra keramikk gjøres det dog et poeng ut av at den gamle pleierska til Odyssevs er i ferd med å gjenkjenne ham ved et arr på høyre lår.) Penelopeia hadde stadig vært trofast, men var nå i en prekær situasjon da frierne var blitt svært pågående; om Odyssevs skulle være død, hadde hun kunnet giftet seg, men hun hadde ikke fått noen bekreftelse på det, og oppførselen til frierne var på ingen måte ærbar, da de hadde trengt seg inn i kongsboligen og tatt seg til rette. Penelopeia kunngjør da en konkurranse: Den som greier å spenne ektemannens bue og skyte ei pil gjennom et dusin øksehoder, skulle vinne handa hennes. Ingen andre enn tiggeren, Odyssevs, lykkes med det.

At Penelopeia fortsatt ikke er trygg på at det er mannen som er hjemvendt, er forståelig; det hadde gått 20 år siden han dro, og hun hadde dessuten vært hardnakket trofast mot ham for å holde friere og lurendreiere unna. Det endelige beviset kommer når han utfordres til å flytte ektesenga: Han kan fortelle at det ikke er mulig, da han selv hadde skåret den ut av stammen til oliventreet på gårdsplassen. Ingen andre enn ektemannen hennes kjente til denne hemmeligheten, og hun visste da endelig at hun hadde fått ektemannen sin hjem igjen.

Penelopeia har gjennom tidene vært selve forbildet på den rettskafne husfrue og trofaste hustru.

  • Richard Buxton: The Complete World of Greek Mythology, Thames & Hudson, London 2004 (siste opptrykk: 2010). ISBN: 978-0-500-25121-8
  • Thomas A Carpenter: Art and Myth in Ancient Greece, Thames & Hudson, London 1991. ISBN: 978-0-500-20236-4
  • Homer, gjendiktet av P. Østbye: Odysseen, Gyldendal norsk forlag, 2000 (6. utgave). ISBN: 978-8-205-27026-8

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.