Paulo Freire, brasiliansk pedagog. Han ble internasjonalt kjent gjennom undervisningsmetoden «de undertryktes pedagogikk», beskrevet i boken av samme navn. Det vesentlige i hans metode er undervisning basert på møtet mellom lærer og elev som dialog. Når læreren klarer å organisere dialogen med elevene, oppnår han at uvitende, passive og undertrykte mennesker kan utvikle selvtillit og bli kritiske og aktive.

Freires ideer blir ofte satt i sammenheng med frigjøringsteologien, en radikal teologisk retning som har gjort seg gjeldende i den katolske kirken i Latin-Amerika siden 1960-årene. Freire hadde stor suksess med sin metode i alfabetiseringsarbeidet blant fattige landarbeidere i Brasil, som han gjennomførte i samarbeid med den katolske kirken. Arbeidet ble stoppet ved militærkuppet i 1964, og Freire måtte gå i landflyktighet. I Chile utviklet han sitt pedagogiske program videre som del av Allende-regjeringens alfabetiseringsprogram. Etter oppholdet i Chile var han først gjesteprofessor ved Harvard University 1969–70, deretter konsulent i undervisningsspørsmål ved Kirkenes Verdensråd i Genève 1970–80. Senere var han professor ved det katolske universitetet i São Paulo.

Freire var en av de mest innflytelsesrike pedagoger de siste tiårene av 1900-tallet. Han inspirerte pedagoger over hele verden, spesielt blant de fattige. Han skrev flere bøker, bl.a. De undertryktes pedagogikk (1968, norsk overs. 1999), Cultural Action for Freedom (1970), Learning to Question: A Pedagogy of Liberation (1989).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.