Paulo Freire, brasiliansk pedagog. Han ble internasjonalt kjent gjennom undervisningsmetoden «de undertryktes pedagogikk», beskrevet i boken av samme navn. Det vesentlige i hans metode er undervisning basert på møtet mellom lærer og elev som dialog. Når læreren klarer å organisere dialogen med elevene, oppnår han at uvitende, passive og undertrykte mennesker kan utvikle selvtillit og bli kritiske og aktive.
Freires ideer blir ofte satt i sammenheng med frigjøringsteologien, en radikal teologisk retning som har gjort seg gjeldende i den katolske kirken i Latin-Amerika siden 1960-årene. Freire hadde stor suksess med sin metode i alfabetiseringsarbeidet blant fattige landarbeidere i Brasil, som han gjennomførte i samarbeid med den katolske kirken. Arbeidet ble stoppet ved militærkuppet i 1964, og Freire måtte gå i landflyktighet. I Chile utviklet han sitt pedagogiske program videre som del av Allende-regjeringens alfabetiseringsprogram. Etter oppholdet i Chile var han først gjesteprofessor ved Harvard University 1969–70, deretter konsulent i undervisningsspørsmål ved Kirkenes Verdensråd i Genève 1970–80. Senere var han professor ved det katolske universitetet i São Paulo.
Freire var en av de mest innflytelsesrike pedagoger de siste tiårene av 1900-tallet. Han inspirerte pedagoger over hele verden, spesielt blant de fattige. Han skrev flere bøker, bl.a. De undertryktes pedagogikk (1968, norsk overs. 1999), Cultural Action for Freedom (1970), Learning to Question: A Pedagogy of Liberation (1989).
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.