John Dewey

Faktaboks

John Dewey
Uttale
djˈu:i
Født
20. oktober 1859, Burlington, Vermont, USA
Død
1. juni 1952, New York, USA
John Dewey

John Dewey

John Dewey
Av /※.

Artikkelstart

John Dewey var en amerikansk filosof, pedagog og psykolog. Han har hatt stor betydning for amerikansk skolevesen og oppdragelsesidealer, og har i tillegg påvirket den pedagogiske utviklingen både i europeiske og asiatiske land.

Dewey er ansett som en av de mest innflytelsesrike pedagogene på 1900-tallet, og har påvirket pedagogikkfag og skoletenkning. Også i Norge, Danmark og Sverige har innflytelsen fra Deweys idéer vært viktig for utvikling av skolepolitikk, lærerutdannelse og pedagogikkfag.

Karriere og livsløp

John Dewey var professor i filosofi og pedagogikk ved University of Chicago (1894–1904) og Columbia University i New York (1905–1939) der han arbeidet frem til pensjonsavgang 80 år gammel. Han ble æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1946. Dewey hadde en omfattende akademisk produksjon innenfor pedagogisk filosofi, pedagogisk psykologi og utdannelsespolitikk.

Filosofisk ståsted

Som filosof var Dewey først påvirket av tysk idealisme og hegelianisme, men kom senere under avgjørende innflytelse fra William James og hans pragmatisme. Dewey utformet sin egen form for pragmatisme som han kalte instrumentalisme – tenkningen er et instrument eller redskap for handling – og har gjennom denne hatt stor innflytelse på filosofi og pedagogikk i USA.

Pedagogisk ståsted

Dewey var grunnlegger av den reformpedagogiske bevegelsen i USA, og hans skrifter fra rundt 1900 ble teoretisk grunnlag for progressivismen. Han kritiserte tradisjonell skole for at den ikke hadde tatt nok hensyn til barns egenart og lagt til rette for vekst og utvikling.

Dewey hadde en sterk tro på oppdragelsens muligheter og betydning, ikke bare som et middel til å gi kunnskaper, men også som personlighetsdannende virksomhet. Et kjernepunkt i Deweys pedagogikk var det han kalte «den problemløsende metode» der elever skulle tilegne seg og prøve ut en vitenskapelig basert metode for å hente inn og diskutere kunnskap. Vitenskapelig tenkemåte var for Dewey veien til erkjennelse og kjernen i all dannelse. Det har vært rettet kritikk mot at rasjonell problemløsning skulle brukes i alle fag og på alle livsområder.

Deweys pedagogikk er individorientert. Hans pedagogiske ideal var enkeltmenneskets utvikling og vekst mot å bli livsdyktig i det moderne samfunnet. Vitenskapelig tenkemåte skulle sikre erkjennelse og livsdyktighet i den enkeltes liv, og bidra til videreutvikling av en demokratisk samfunnsform ved at alle borgere deltok i samfunnslivet.

Slagordet «learning by doing» har mange steder blitt stående som en karakteristisk betegnelse på Deweys vekt på elevaktivitet i all praktisk pedagogikk. Men Dewey selv påpekte at dette slagordet er ufullstendig og ble misbrukt av reformpedagoger. Selv understreket Dewey at kunnskap og handling er gjensidig avhengige av hverandre, og formulerte dette slik (1914) : «Learn to know by doing, and to do by knowing». Dewey mente at naturlige impulser og interesser måtte underordnes og utvikles gjennom regelmessig og systematisk arbeid og øvelse mot et mål.

Betydning

Deweys pedagogikk var samlet sett moderat og balansert, og han tok avstand fra ytterliggående innslag i reformpedagogikken.

En av Deweys elever, William H. Kirkpatrick, avviste i et skrift all fastlagt læreplan med kunnskapsinnhold, og ville erstatte denne med innføring og trening på prosjektarbeidsmetode. Dewey derimot advarte mot ensidig vekt på prosjektmetoden.

Deweys innflytelse var internasjonalt voksende i mellomkrigstiden, men møtte sterk kritikk og fikk skylden for forfallet i amerikansk skoleverk etter andre verdenskrig. Hele den progressive pedagogikkbevegelsen fikk i USA fra 1950-tallet kritikk for å være idealistisk og urealistisk.

I Norge var pedagogen Johs Sandven (1909–2000) påvirket av progressiv pedagogikk fra tradisjonen etter Dewey. Sandven la vekt på at skolen skulle bidra til elevenes livsdyktighet, og at de skulle være deltagere i et demokratisk samfunn. Sandven fremhevet troen på en vitenskapelig arbeidsmetode som han i likhet med Dewey betraktet som like aktuell på skolen som i hverdagslivet. I ulike tapninger har tradisjonen fra Deweys progressive pedagogikk fått stor oppmerksomhet innenfor skoletenkning og pedagogikk i Norge og resten av Skandinavia

Utvalgt litteratur

  • My Pedagogic Creed (1897)
  • The School and Society (1899)
  • Democracy and Education (1916)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Englund, T.: "John Dewey: Den pragmatiska utbildningsfilosofien". I Steinsholt, K. & Løvlie, L. (2004): Pedagogikkens mange ansikter. Oslo:Universitetsforlaget
  • Helsvig, K. C. (2005). Pedagogikkens grenser. Kampen om norsk pedagogikk ved Pedagogisk Forskningsinstitutt 1938-1980. Oslo:abstrakt forlag
  • Mclellan, J. A. & J. Dewey (1914). Applied Psychology : An Introduction to the Principles and Practice of Education. Boston, New York, Chicago: Educational Publishing Company
  • Myhre, R. 1996). Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Oslo:ad Notam Gyldendal

Kommentarer (5)

skrev Jostein Heidenstrøm

Jeg finner både kilder som hevder at han sa "Learn to do by knowing and to know by doing" og kilder som sier han sa "Learn to know by doing, and to do by knowing».
Vet dere hvor jeg kan finne originalen? og om det var noe han sa eller om han har skrevet det?

svarte Kjell-Olav Hovde

På side 182 i Applied Psychology av .A. McLellan og John Dewey står følgende. "3. Learn to do by Doing. This precept has already been discussed. (See pages 45 and 129). The principle is true, in so far as it recognizes the fact that the self-activity of the pupil must be appealed to in all learning, and that it is thoruh this activity that the subject gains meaning, and is apprehende. The principle becomes false when it loses sight of the ideal factor, the element of knowledge required for doing; and when it implies that the doing should be merely habitual or mechanical. It, therefore, requires a supplement: Learn to do by knowing. We might combine the maxims, and say Learn to know by doing, and to do by knowing." Les boka på Hathitrust.org. https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=uiug.30112108107654&view=1up&seq=218&q1=%22learn%20to%20know%22

skrev Svein Sjøberg

Gitt den innflytelsen Dewey har hatt på norsk skole, synes jeg at dette er oppslaget er for kort. Det finnes også litteratur om Dewey på norsk, og flere av hans tekster er oversatt. Dewey er nå spesielt interessant, da flere av hans temaer har funnet plass i "fagfornyelsens" læreplan.

Et eksempel på tekster:
Vaage, Sveinung (red) (2000). Utdanning til demokrati - barnet, skolen og den nye pedagogikken. Tekster av John Dewey. Oslo: Abstract Forlag

svarte Ida Scott

Takk for tilbakemelding, artikkelen er på lista vår over artikler som trenger oppdatering. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

svarte Kaare Skagen

Artikkelen er nå revidert og utvidet. I boken Mclellan, J. A. & J. Dewey (1914). Applied Psychology : An Introduction to the Principles and Practice of Education. Boston, New York, Chicago: Educational Publishing Company kommenterte Dewey misbruk av slagordet "learning by doing" og formulerte sammenhengen mellom handling og kunnskap slik: «Learn to know by doing, and to do by knowing» (s. 182). Se også ss. 45, 129-132 i samme bok.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg