Pachacámac, kjent ruinsted i Peru, på kysten ca. 40 km sør for Lima. Navnet henspiller på midtkystens høyeste guddom, som også fikk betydning for inkaene. I den såkalte tidlige mellomperiode (200 f.Kr.–600 e.Kr.) fremstod Pachacámac som et betydningsfullt seremonielt senter. Under den følgende epoken (600–1000 e.Kr.) vokste senteret til en større by, og denne synes å ha hatt en spesiell, uavhengig status innenfor Wari-imperiet, som omfattet store områder av kysten og høylandet i perioden 700–1100. På denne tiden ble det skapt en ny stilart i Pachacámac, der ørnemotivet gikk igjen på keramikk og mangefargede tekstiler. Denne stilarten dominerte hele midtkysten og fikk også innflytelse lenger sør og nord. Pachacámac bevarte sitt renommé som hellig sted også under inkatiden, da de herskende inkaene valfartet til det berømte orakelet der for å søke råd.