Orgelsymfoni, flersatsig komposisjon for orgel solo, formet som en symfoni. Den mest kjente er Charles-Marie Widors 5. orgelsymfoni (1879), der siste sats er en toccata som er mye spilt.
Orgelsymfonien vokste fram av orgelsuiten og -sonaten, med orkestersymfonien som inspirasjon og referanse. En vesentlig forutsetning for sjangeren var den romantiske orgelstilen fra midten av 1800-tallet, særlig den franske orgelbyggeren Aristide Cavaillé-Colls orkesterinspirerte instrumenter. Orgelets tilnærming til det sekulære musikklivet i samme tidsrom var også av betydning, ved at det ble installert store orgler i mange konsertsaler og forsamlingslokaler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.