Sigfrid Karg-Elert

Han studerte ved musikkonservatoriet i Leipzig, hvor han fra 1919 virket som dosent. I 1932 ble han professor samme sted. Til å begynne med komponerte han mest klaverstykker, noe Edvard Grieg oppmuntret og påvirket ham til. Senere orienterte han seg mot orgel og harmonium. Hans produksjon for disse instrumentene omfatter over 200 verk og spenner fra det symfoniske format til kortere koralpreludier, Choral-Improvisationen, og karakterstykker.

Karg-Elerts musikk har dels et neobarokt, polyfont preg i likhet med Max Regers musikk, dels er den impresjonistisk farget. I enkelte verk med en svært kromatisk harmonikk beveger han seg på grensen mot det atonale. Selv var han ingen stor orgelspiller, og en turné med orgelkonserter gjennom USA i 1932 ble ingen suksess. Karg-Elert var ellers en betydelig musikkteoretisk forfatter.

Som en utpreget eklektisk komponist er Karg-Elert blitt nokså ulikt bedømt. I sitt hjemland kom han til å stå i skyggen av Max Reger, og han oppnådde liten anerkjennelse i sin levetid. Et par år etter sin død havnet hans navn ved en feil i nasjonalsosialistenes fortegnelse over ikke-ariske komponister som skulle boikottes. Selv om feilen ble rettet, hadde hans musikk fått et stempel som ikke lot seg fjerne på flere tiår. Men i Storbritannia og USA ble han tidlig regnet som en betydelig komponist. I 1984 ble det tyske Karg-Elert-selskapet stiftet.

• komponist
• klassisk musikk