Orgelsymfoni, flersatsig komposisjon for orgel solo, formet som en symfoni. Den mest kjente er Charles-Marie Widors 5. orgelsymfoni (1879), der siste sats er en toccata som er mye spilt.

Orgelsymfonien vokste fram av orgelsuiten og -sonaten, med orkestersymfonien som inspirasjon og referanse. En vesentlig forutsetning for sjangeren var den romantiske orgelstilen fra midten av 1800-tallet, særlig den franske orgelbyggeren Aristide Cavaillé-Colls orkesterinspirerte instrumenter. Orgelets tilnærming til det sekulære musikklivet i samme tidsrom var også av betydning, ved at det ble installert store orgler i mange konsertsaler og forsamlingslokaler.

De tidligste orgelsymfoniene

César Francks «Grande pièce symphonique» (1860–1862) var det første orgelverket med symfonisk tittel. Før dette hadde Charles-Valentin Alkan skrevet en symfoni for piano solo (1857). Franz Liszts orgelfantasi over et tema av Giacomo Meyerbeer («Ad nos, ad salutarem undam», 1855) og Julius Reubkes «Sonate over Salme 94» (1857) er andre eksempler på tidlige verker for soloinstrument med symfoni-liknende format.

Selv om tyske Wilhelm Valentin Volckmar var den første som publiserte en orgelsymfoni (1867), forbindes sjangeren hovedsakelig med den fransk-romantiske orgelkulturen. Charles-Marie Widor (1844–1937) regnes derfor som den egentlige skaper av orgelsymfonien. I perioden 1872–1900 publiserte Widor 10 symfonier for orgel. Hans elev Louis Vierne videreutviklet formen med sine seks orgelsymfonier, der flere var komponert i syklisk form. Senere har både franske og andre orgelkomponister fulgt opp med orgelsymfonier i sin verkliste, deriblant Marcel Dupré, André Fleury, Jean Langlais, Otto Olsson og Sigfrid Karg-Elert.

Norske orgelsymfonier

Blant norske komponister som har skrevet orgelsymfonier kan nevnes Johannes Haarklou, Bjørn Fongaard, Kjell Mørk Karlsen og Frank Tveor Nordensten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg