Nord-Korea har en befolkning på 24 895 000 (Verdensbanken 2013).

Nord-Korea har siden 1990-årene hatt knapphet på mat og i perioder vært rammet av hungersnød. Landet klarer ikke å produsere nok mat til befolkningen, og ifølge Røde Kors lider 16 millioner nordkoreanere av kronisk matmangel, mens 2.8 millioner trenger regelmessig mathjelp for å overleve (2013).

Før andre verdenskrig foregikk det en betydelig flyttestrøm fra de sørlige deler av Korea til den mer industrialiserte nordlige delen av halvøya, men denne strømmen ble snudd under og etter Koreakrigen 1950–53, da anslagsvis 2 millioner emigrerte fra Nord-Korea til Sør-Korea. Befolkningen er etnisk svært homogen og består av koreanere, et mongolsk blandingsfolk som innvandret i forhistorisk tid.

Folketettheten er i gjennomsnitt 206,8 per km2 (2013), men bosetningen er sterkt konsentrert til kystområdene og til lavlandsområdene i sørvest. Industrialiseringen etter 1945 har skapt en betydelig flytting fra landsbygda til byene, og ca. 60 % av befolkningen er bosatt i byer og tettsteder mot 1/3 i 1950. Den største byen er hovedstaden Pyongyang ved elven Taedong, ca. 50 km inne i landet. Ved siste folketelling 1993 ble det her registrert 2 741 300 innb. Andre viktige byer er Hamhung–Hungnam og Chongjin begge på østkysten.

Ifølge grunnloven er det religionsfrihet, men religioner undertrykkes, og noe større organisert religiøst liv finner neppe sted; ca. 68 % oppgis å være ateister eller ikke-religiøse. Det finnes tilhengere av tradisjonelle religioner og konfucianisme (ca. 30 %) samt buddhister og kristne. Etter Koreakrigen er en del kirker og templer gjort om til annet bruk. Se ellers Korea (religion).

Nasjonalspråket er koreansk, som skrives med et eget alfabet (hangŭl). De kinesiske skrifttegnene ble offisielt avskaffet i 1949.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.