Joseph Chamberlain var en britisk politiker. Han var først liberal, men etter at han motsatte seg home rule for Irland i 1886, dannet han et nytt parti kalt de liberale unionister, som var alliert med det konservative partiet. Chamberlain førte som koloniminister fra 1895 en imperialistisk politikk, blant annet i Sør-Afrika under den andre boerkrigen i 1899–1902.
Chamberlain var borgermester i Birmingham i 1873–1876, da han ble valgt som representant for Liberal Party til Underhuset, og han var en av de ledende ved dannelsen av den nye partiorganisasjonen i 1877. Han var handelsminister under William Gladstone i perioden 1880–1885. Da Gladstone i 1886 stilte seg positiv til home rule for Irland (som da var underlagt Storbritannia), brøt Chamberlain med de liberale og startet et nytt parti, de liberale unionister. Partiet fikk 78 representanter ved valget 1886 og støttet de konservative. I 1883–1885 agiterte Chamberlain for en stemmerettsutvidelse med voldsomme utfall mot Overhuset.
I Robert Gascoyne-Cecil Salisburys tredje regjering (1895) ble Chamberlain koloniminister og drev kraftig agitasjon for å vekke følelsen av samhørighet innenfor det britiske verdensriket (imperialismen). Chamberlains krav om overherredømmet i Sør-Afrika var en medvirkende årsak til boerkrigen i 1899, men etter at krigen var over reiste Chamberlain til Sør-Afrika i 1903 og virket for å dempe krigens skadevirkninger.
Chamberlains imperialistiske streben førte ham inn på tanken om en endring av britenes tollpolitikk. I 1903 fremsatte han sitt program om beskyttelsestoll utad og frihandel innen imperiet, slik at den økonomiske sammenhengen i riket skulle styrkes. Forsøket strandet på frihandelspolitikkens hevdvunne stilling, og Chamberlain forlot deretter regjeringen. I 1906 ble han syk og var siden aldri arbeidsdyktig.
Han var far til Austen Chamberlain og Neville Chamberlain.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.