Neuengamme, tysk konsentrasjonsleir, ved elven Elben to mil sørvest for Hamburg, opprettet i juni 1940. Leiren var den største i Nord-Tyskland og hadde over 100 000 fanger i hovedleiren og de 85 uteleirene. Nesten halvparten av fangene døde eller ble drept. Etter krigens slutt brukte britiske myndigheter deler av leiren som interneringsleir i tre år.

Fra 1948 brukte Hamburg by området som fengsel og etablerte to fengselsbygninger på området. Det første minnesmerket over konsentrasjonsleiren ble reist i 1965, i 1981 åpnet det første dokumentasjonssenteret over Neuengamme. Etter at de to fengslene ble stengt i 2003 og 2006 ble området omgjort til et bredt anlagt minnested og museum.

Neuengamme ble opprinnelig etablert som en uteleir til Sachsenhausen senhøstes 1938 for at fangene skulle drive tvangsarbeid i et nærliggende steinbrudd.

Våren 1940 ble Neuengamme en selvstendig konsentrasjonsleir som resultat av et nært samarbeid mellom SS og partiledelsen i NSDAP i Hamburg. Fangene skulle brukes som tvangsarbeidere i en omfattende ombygging av havnen i byen. Akkurat disse planene ble aldri realisert, men leiren ble kraftig utvidet og fangene tvunget til å arbeide i tysk rustningsindustri.

I årene 1942–1944 etablerte Neuengamme et stort antall uteleire i tilknytning til krigsviktig industri hvor fangene var tvangsarbeidere. Stadig flere fanger kom til leiren og ble fordelt videre på uteleirene. Mennesker fra over 20 nasjoner ble deportert til Neuengamme, først og fremst fra Sovjetunionen, de baltiske stater og Polen. En fjerdedel av fangene kom fra Vest-Europa.

Rundt 50 000 fanger befant seg i hovedleiren og uteleirene på slutten av krigen. Tusenvis døde under evakueringsmarsjene på grunn av sult, kulde og utmatting eller ble henrettet fordi de var for utmattet til å marsjere videre. Det er spesielt to hendelser knyttet til hovedleirens siste uker som har fått stor oppmerksomhet:

1) Redningsaksjonen som dansk og svensk Røde Kors gjennomførte fra mars 1945, først og fremst for å bringe skandinaviske fanger til Sverige, gikk via Neuengamme. Neuengamme fungerte dermed som transittleir for de norske fangene som ble reddet i den såkalte hvite busser-aksjonen.

2) Under evakueringen av hovedleiren ble omlag 10 000 fanger kommandert på dødsmarsj til Lübeck og Neustadt og deretter ombord på tre skip. 3. mai 1945 ble skipene angrepet av britiske fly og to av dem skutt i senk. Kun 400 fanger overlevde, mens 6 600 fanger døde under bombingen, druknet eller ble skutt i forsøket på å svømme i land.

  • Benz, Wolfgang og Barbara Distel: Der Ort des Terrors, bd. 5, 2007

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.