Misantropen, fransk originaltittel Le Misanthrope, er en av Molières viktigste karakterkomedier. Den hadde urpremiere i Paris (Palais-Royal) 4. juni 1666. 

Komedien handler om menneskeforakteren Alceste, som særlig forakter de andres hykleri. Menneskeforakteren som karakter var ikke ny i litteraturhistorien. Han var også sentral i Shakespeares Timon of Athens (1606), som igjen var inspirert av modeller fra antikken.

Molières komedie var likevel utradisjonell i sin oppbygning, og det er uklart hvor forfatteren ville at tilskuerens sympati skal ligge. For Alceste er ikke bare en grinebiter. Han er også en forelsket mann, som snakker rett fra hjertet. Menneskeforakteren er forelsket i et foraktelig menneske, Celimène, som søker å holde på så mange beilere som mulig, gjennom et finurlig og hyklerisk spill. Alcestes to sider, den forelskede og den menneskefiendtlige, forblir i en uløselig konflikt. Anne-Lisa Amadou har, i sin bok Tartuffes ansikt (1970), påpekt at dette er uvanlig for Molières komedier, som vanligvis slutter med at motsetningene oppløses. Alceste ønsker å omvende Celimène, slik at han kan oppnå gjensidig kjærlighet og oppriktighet. Men han ender med å gi opp dette prosjektet, og bestemmer seg til slutt for å forlate den fordervede byen.

Norske tolkninger av stykket har understreket det tragiske ved denne ensomme menneskeforakteren som mislykkes. Men da Molière selv spilte Alceste, fremstod han som mer komisk. Dette har Amadou forklart med at vi i Norge lett kan assosiere Alceste med Ibsens Greger Werle (Vildanden), og dermed gjøre ham mer tragisk enn han opprinnelig var. Uansett er det noe tragikomisk over Alceste. Det komiske ligger i misantropens uforsonlighet med sine omgivelser, det tragiske i at han ikke når sitt mål. Alceste tror helt til stykkets slutt at han kan finne ekte kjærlighet hos Celimène. Først når hun sier at hun gjerne gifter seg med ham, men samtidig nekter å forlate fristelsenes by Paris, innser han at hun er og blir overfladisk. Det er den kokette Celimène som står i handlingens sentrum. Handlingen utspiller seg i hennes hus, der hun er omgitt av friere som har latt seg lure av hennes falske forhåpninger. Spenningsmomentet ligger i hvorvidt Celimènes hykleriske spill vil bli avslørt. 

Komedien fikk en delt mottagelse ved urpremieren i Paris, men har siden blitt en klassiker. Misantropen ble gjendiktet til norsk i 1957 av Andre Bjerke, som fikk Bastianprisen for sitt arbeid. Den har også blitt gjendiktet av Svein Selvig, i forbindelse med en oppsetning på Det Norske Teatret i 1997.

Misantropen ble oppført på Det Norske Teatret i 1997, og på Nationaltheatret i 1957 og i 2009.

"Molière: Misantropen" (hefte publisert for Det Norske Teatret, 1997)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.