Millauviadukten

Millauviadukten, verdens nest høyeste brokonstruksjon, bygd i perioden 2001–04, som siste ledd i fullføring av motorveiforbindelsen A75 Paris–Béziers ved Middelhavskysten. Tegnet av Norman Foster.

Viadukten spenner over det brede dalføret for elven Tarn ved byen Millau, og knytter sammen motorveien som er ført frem over høydeplatåene på begge sider av dalføret. Viadukten forkorter veiforbindelsen til Sør-Frankrike og Spania med 60 til 100 km, og maksimale stigninger er redusert til 3 %.

Viadukten er bygd som en multiskråstagsbro med seks midtspenn, hvert på 342 m, og to endespenn på 204 m. Med samlet brolengde på 2460 m er denne viadukten også verdens lengste skråstagsbro (2005). Brofundamentet består av landkar, og sju pilarer av betong som er tilpasset terrenget med høyder fra 77 m til 245 m. Overbygningen er av stål og består av en kontinuerlig brobanebjelke som henger i skråstagkabler fra de 97 m høye skråstagtårnene (også kalt pyloner eller master) som er montert på toppen av hver av betongpilarene.

Brobanebjelken er en ortotrop kassekonstruksjon, 32 m bred i overkant og opptil 4,2 m høy. Den er utformet optimalt aerodynamisk for å tåle vindhastigheter på opptil 205 km/h. Oversiden av brobanebjelken danner selve kjørebanen med fire felt, to i hver retning.

Ved utforming og bygging av dette broprosjektet har broarkitekter og ingeniører flyttet viktige grenser for realisering av ekstreme byggverk. Millauviaduktens høyeste pilar med påmontert skråstagtårn rager opp i samlet høyde på 342 m, og den bærer brobanebjelken med kjørebanen i 270 meters høyde over bunnen av dalføret. Dette er klart verdens høyeste bro. Den nest høyeste er Europa Brücke i Østerrike, som bare når opp i noe over halve høyden.