Maurinerkongregasjonen, kongregasjon av franske benediktinerklostre, dannet 1618, anerkjent av paven 1621. Maurinerkongregasjonen talte i slutten av 1600-tallet 180 klostre og er kjent for en rekke fremragende lærde som har ytt banebrytende innsats i paleografi, historisk kronologi, kildeutgivelse og kildekritikk, særlig ved sine mønstergyldige utgaver av kirkefedrene og kritiske studier i kirkehistorien. Da den franske revolusjonsregjering tvangsoppløste alle klostre 1790 gikk også maurinerkongregasjonen til grunne. Mange av munkene nektet imidlertid å føye seg, og deres siste overhode ble henrettet 1792 sammen med to andre munker. Forsøk på å gjenopplive kongregasjonen på 1800-tallet mislyktes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.