Maurinerkongregasjonen var en kongregasjon av franske benediktinerklostre. Den ble dannet i 1618 og anerkjent av paven i 1621. Maurinerkongregasjonen talte i slutten av 1600-tallet 180 klostre og er kjent for en rekke fremragende lærde som har ytt banebrytende innsats i paleografi, historisk kronologi, kildeutgivelse og kildekritikk, særlig ved sine mønstergyldige utgaver av kirkefedrene og kritiske studier i kirkehistorien.
Da den franske revolusjonsregjering tvangsoppløste alle klostre i 1790 gikk også maurinerkongregasjonen til grunne. Mange av munkene nektet imidlertid å føye seg, og deres siste overhode ble henrettet i 1792 sammen med to andre munker. Forsøk på å gjenopplive kongregasjonen på 1800-tallet mislyktes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.