Maurinerkongregasjonen, kongregasjon av franske benediktinerklostre, dannet 1618, anerkjent av paven 1621. Maurinerkongregasjonen talte i slutten av 1600-tallet 180 klostre og er kjent for en rekke fremragende lærde som har ytt banebrytende innsats i paleografi, historisk kronologi, kildeutgivelse og kildekritikk, særlig ved sine mønstergyldige utgaver av kirkefedrene og kritiske studier i kirkehistorien. Da den franske revolusjonsregjering tvangsoppløste alle klostre 1790 gikk også maurinerkongregasjonen til grunne. Mange av munkene nektet imidlertid å føye seg, og deres siste overhode ble henrettet 1792 sammen med to andre munker. Forsøk på å gjenopplive kongregasjonen på 1800-tallet mislyktes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.