Kongregasjon, forsamling, gruppe. Ordet benyttes i flere betydninger i den katolske kirke: Som samlebetegnelse for deltagerne i et kirkelig ritual; som betegnelse for deler av det pavelige byråkrati, for eksempel troskongregasjonen, Congregatio de Docrtrina Fidei; og som samlebetegnelse for en sammenslutning av klostre innenfor et større ordenssamfunn. For eksempel rommer Benediktinerordenen blant annet en Maurinerkongregasjon med særegne skikker og arbeidsoppgaver.

I vanlig språkbruk benyttes ordet ofte synonymt med klosterorden, men en kongregasjon har en løsere organisasjon, det er ikke klostertvang (klausur), og kongregasjonen har utadrettet virksomhet i form av sykepleie, sosialt arbeid osv.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.