Det var biskop Jón Arason som skaffet Island den første trykkpresse omkring 1530. Den stod på bispesetet Hólar, og gjennom årene ble det trykt mange bøker og skrifter på denne pressen. Det første tidsskriftet kom i 1781, og den første avisen, Þjóðólfur, som utkom hver 14. dag, ble startet i 1848. Den fikk stor utbredelse og var meget populær, ikke minst pga. sin friske tone overfor myndighetene, men gikk inn i 1920-årene. Fra slutten av 1800-tallet utkom en rekke aviser så vel i hovedstaden som utover landet.

Det er pressen i Reykjavík som har vært, og fremdeles er, den toneangivende på Island. Den største avisen var lenge den liberal-konservative Morgunblaðið (grunnlagt 1913, opplag 2006: ca.42 300), men fra lanseringen i 2001 har gratisavisen Fréttablaðið vokst til å bli landets desidert største avis, med et opplag på nesten 102 000. Til forskjell fra gratisaviser i mange andre land, distribueres den direkte til folks postkasser. Det som lenge var den tredje av de større dagsavisene, Selvstendighetspartiets organ Dagblaðið/Vísir (DV, opplag ca. 11 800), ble etablert 1981 ved at avisen Visir (grunnlagt 1910) og Dagblaðið (grunnlagt 1975) ble slått sammen. Flere skandaler, knyttet til avisens uthenging av navngitte personer i forbindelse med kriminalsaker, førte til kraftig nedgang i opplagstallet, og avisen utgis nå som ukeavis.

Andre partipolitiske aviser som har måttet gi opp i kampen med de større og mer uavhengige avisene, er NT-Tíminn (Fremskrittspartiets avis, grunnlagt 1917, nedlagt 1995), Þjóðviljinn (Folkealliansens avis, grunnlagt 1936, nedlagt 1992) og Alþýðublaðið (sosialdemokratenes avis, grunnlagt 1919, nedlagt 1996). Disse avisene utkom med fem nummer i uken, og opplagene lå mellom 5000 og 15 000. På Akureyri utkom Fremskrittspartiets organ Dagur (grunnlagt 1918, nedlagt 1995), som ble dagsavis først i 1980-årene.

Høsten 2008 kjøpte eierne av Morgunblaðið, selskapet Árvakur, aksjemajoriteten i gratisavisen Fréttablaðið fra konkurrenten 365 miðlar, og la samtidig ned sin egen gratisavis, 24 stundir (grunnlagt 2005 som Blaðið), som på det meste hadde et opplag på 85 000. I 2008 utgjorde gratisaviser 72 % av totalopplaget for islandske dagsaviser.

Island er blant de europeiske land med den høyeste leserfrekvens i forhold til folketallet. Det utkommer et rikt utvalg av ukeaviser og ukeblader på Island.

Den statlige kringkastingen Ríkisútvarpið (RÚV), etablert 1930, er finansiert med lisensavgifter og i mindre utstrekning av reklameinntekter. En riksdekkende radiokanal nummer to ble etablert 1983; den har regionale sendinger fra Akureyri, Reykjavík og Egilsstaðir. Det islandske fjernsynet, de statlige fjernsynssendingene (Ríkisútvarpið–Sjónvarp), startet i 1966. Til 1983 var juli fjernsynsfri måned, og til 1986 var torsdag fjernsynsfri dag.

En ny kringkastingslov 1986 åpnet for uavhengig radio og fjernsyn. Privat radio og fjernsyn startet i 1987. I slutten av 1990-årene var det én riksdekkende og tretten reklamefinansierte lokalradiostasjoner. 1986 ble den private, kommersielle fjernsynskanalen Stöð 2 etablert, 1995 startet denne kanalens eierselskap, 365 miðlar, lokalfjernsynskanalen Sýn.

Det amerikanske flyvåpenet hadde frem til 2006 radiosendinger fra Keflavík døgnet rundt og fjernsynssendinger 80 timer i uken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.