Mary Lyon

Mary Lyon ble født i Norwich i England og ble tidlig interessert i biologi. Etter å ha studert eksperimentell embryologi i Cambridge, tok hun doktorgrad i Edinburgh i Skottland på genetiske studier av mus. Hun fortsatte sine forskningsstudier med midler fra Medical Research Council og kom tidlig til Medical Research Center i Harwell, Oxfordshire. Her arbeidet hun til hun ble pensjonist i 1990. Hun fortsatte å være aktiv, og i en alder av 80 år skrev hun som eneforfatter en oversiktsartikkel om mulige mekanismer for X-kromosominaktiveringen.

Medial Research Center i Harwell er et internasjonalt senter for genetiske studier av mus. Musemodeller blir brukt for å øke forståelsen av sykdommer hos mennesker. Mary Lyon arbeidet med mus som hadde mutasjoner i gener på X-kromosomet som bestemmer fargen på pelsen. Rammede hannmus hadde ensfarget unormal pels, mens hunnmusenes pels hadde en blanding av flekker med normal pelsfarge og flekker med unormal pelsfarge. Dette forklarte hun med at det i hver enkelt celle bare var ett X-kromosom som var aktivt. De unormale pelsflekkene besto av celler der det muterte X-kromosomet var aktivt, mens de normale pelsflekkene besto av celler der det normale X-kromosomet var aktivt.

Det samme kan vi se ved sykdommen X-bundet anhidrotisk ektodermal dysplasi hos mennesker. Ved denne tilstanden mangler man blant annet svettekjertler. De kvinnelige arvebærerne kan ha flekker av hud som mangler svettekjertler og flekker av hud med normale svettekjertler.

Mary Lyon arbeidet med mus, men hun hadde selv en katt, en kalikokatt. Disse kattene har hvit pels med flekker av svart og oransje som skyldes en mutasjon i et X-bundet gen. Denne flekkvise fordelingen av pelsfargen er også et resultat av X-kromosominaktivering, og kalikokattene er derfor alltid hunnkatter.

Mary Lyon publiserte hypotesen om inaktivering av det ene av de to X-kromosomene allerede i 1961. Dette var en dristig og meget omfattende hypotese, ikke minst fordi det var et av de første eksemplene på epigenetikk. Epigenetiske forandringer er en reversibel forandring i genaktivitet uten at rekkefølgen på DNA-sekvensen forandrer seg.

Mary Lyon var en liten, stillferdig kvinne, men hun hadde en sterk karakter og bestemte meninger når det gjaldt forskning. Hun var kjent for å være hjelpsom og til stor inspirasjon for yngre kolleger. Da hun gikk bort, hadde mange av de store vitenskapelige tidsskriftene, slik som Cell, Nature og Lancet storslagne nekrologer. De omtalte hennes betydelige vitenskapelige innsats, men beskrev også den motstanden hun møtte. Det var blant annet ikke ventet at en så betydningsfull hypotese kunne komme fra en ung kvinne.

Mary Lyon opplevde at hennes arbeid ble anerkjent. Hun mottok en rekke priser. Hun ble Fellow of the Royal Society i Storbritannia og medlem av The National Academy of Sciences i USA. Et laboratorium i Harwell fikk hennes navn, Mary Lyon Centre i 2004. Hun ble imidlertid ikke tildelt Nobelprisen, noe mange mener hun hadde fortjent, og hun ble heller ikke adlet.

• X-kromosominaktivering
• X-kromosom