Marlon Brando

Faktaboks

Marlon Brando
Uttale
brˈændou
Født
3. april 1924, Omaha, Nebraska
Død
1. juli 2004, Los Angeles

Marlon Brando i sin gjennombruddsrolle som Stanley Kowalski i filmen A Streetcar Named Desire fra 1951. Brando fikk raskt status som macho sexsymbol og ungdomsidol, og t-skjorten, som tidligere utelukkende ble brukt som undertøy eller arbeidsantrekk, ble et populært plagg for unge, opprørske menn.

Av /NTB Scanpix ※.

Marlon Brando var en skuespiller fra USA, og regnes som en av sin generasjons mest toneangivende filmskuespiller.

Han var kjent som en metodeskuespiller, og gjorde ikoniske hovedroller i A Streetcar Named Desire (1951), The Godfather (1972) og Apocalypse Now (1979). Gjennom karrieren ble Brando hedret med to Oscar, fem Golden Globe, skuespillerprisen i Cannes og tre Bafta-priser.

Debut på 1940-tallet

Brando var utdannet ved The Dramatic Workshop i New York, og ble en sentral eksponent for method acting, en såkalt «metode» innenfor skuespillerkunsten. Han debuterte på Broadway i 1944 som Nels i I Remember Mama og fikk sitt teater-gjennombrudd med den kraftfulle prestasjonen som Stanley Kowalski i A Streetcar Named Desire (1947), en rolle han gjentok med suksess i Elia Kazans filmadapsjon i 1951.

Han vant sin første Oscar-pris for On the Waterfront (Storbyhavnen, 1954) – dette var hans fjerde nominasjon etter filmdebuten i 1950 – og ble utropt til ikon og forbilde for en ny opprørsk ungdomsgenerasjon.

Mangfold fra 1950-tallet

Brandos karriere ble siden preget av kontrastfylte rollevalg; han var meksikansk revolusjonær i Viva Zapata! (1952), Antonius i Shakespeare-filmatiseringen Julius Caesar (1953), opprørsk motorsykkelungdom i The Wild One (1954), Napoleon i Desirée (1954), gambler i musicalen Guys and Dolls (Typer og kjei, 1955), japansk tolk i The Teahouse of the August Moon (Tehuset Augustmånen, 1956) og Wehrmacht-offiser i The Young Lions (Unge løver, 1958). Han regisserte også den originale westernfilmen One-Eyed Jacks (Revansj, 1961) med seg selv i hovedrollen som hevnende banditt.

Opp- og nedturer

Portrett av Marlon Brando fra 1955.
.

Etter The Mutiny on the Bounty (Mytteriet på Bounty, 1962) sank populariteten. Han var karismatisk som sørstatssheriff i Arthur Penns The Chase (Det hete døgnet, 1966), men rollen som diplomaten i Chaplins siste film The Countessa from Hong Kong (Grevinnen fra Hongkong, 1967) vekket liten interesse. Tittelrollen i The Godfather (Gudfaren, 1972, Oscar) gjorde ham aktuell igjen, og da Brando lot en indianerkvinne tale sitt folks sak på Oscar-utdelingen istedet for å selv motta prisen, fornyet han sin status som rebell.

Etter de bemerkede rollene som desillusjonert amerikaner i Paris i den kontroversielle L'ultimo tango a Parigi (Siste tango i Paris, 1973) og som den vanvittige oberst Kurtz i Apocalypse Now (Apokalypse nå, 1979), gjorde han sporadiske, men imponerende biroller som advokat i Euzhan Palcys A Dry White Season (En tørr hvit årstid, 1989) og mafiagudfar i The Freshman (Mafiaens læregutt, 1990).

1990-tallet ble allikevel en både kunstnerisk og kommersiell nedtur for Brando, og han spilte sin siste rolle mot Robert De Niro og Edward Norton i krimthrilleren The Score i 2001.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg