Marlon Brando, amerikansk skuespiller, regnet av mange som sin generasjons toneangivende filmskuespiller. Brando var utdannet ved The Dramatic Workshop i New York, og ble en sentral eksponent for den såkalte «metoden» innenfor skuespillerkunsten. Han Broadway-debuterte 1944 som Nels i I Remember Mama og fikk sitt teatergjennombrudd med den kraftfulle prestasjonen som Stanley Kowalski i A Streetcar Named Desire (1947), en rolle han gjentok med suksess i Elia Kazans filmversjon 1951. Han vant sin første Oscar-pris for On the Waterfront (Storbyhavnen, 1954) – dette var hans fjerde nominasjon etter filmdebuten 1950! – og ble utropt til «ikon» for en ny opprørsk ungdomsgenerasjon.

Brandos karriere ble siden preget av kontrastfylte rollevalg; han var meksikansk revolusjonær i Viva Zapata! (1952), Antonius i Shakespeare-filmatiseringen Julius Caesar (1953), opprørsk motorsykkelungdom i The Wild One (1954), Napoleon i Desirée (1954), gambler i musicalen Guys and Dolls (Typer og kjei, 1955), japansk tolk i The Teahouse of the August Moon (Tehuset Augustmånen, 1956) og Wehrmacht-offiser i The Young Lions (Unge løver, 1958). Han regisserte også den originale westernfilmen One-Eyed Jacks (Revansj, 1959) med seg selv i hovedrollen som hevnende banditt.

Etter The Mutiny on the Bounty (Mytteriet på Bounty, 1962) sank populariteten. Som sørstatssheriff i Arthur Penns The Chase (Det hete døgnet, 1966) var han karismatisk, men rollen som diplomaten i Chaplins siste film The Countessa from Hong Kong (Grevinnen fra Hong Kong, 1967) vekket liten interesse. Tittelrollen i The Godfather (Gudfaren, 1972, Oscar) gjorde ham aktuell igjen, og da Brando lot en indianerkvinne tale sitt folks sak på Oscar-utdelingen istedet for å hente prisen, fornyet han sin status som rebell.

Etter de bemerkede rollene som desillusjonert amerikaner i Paris i L'ultimo tango a Parigi (Siste tango i Paris, 1973) og den vanvittige oberst Kurtz i Apocalypse Now (Apokalypse nå, 1979), gjorde han sporadiske, men svært velturnerte biroller som advokaten i Euzhan Palcys A Dry White Season (En tørr hvit årstid, 1990), mafiagudfaren i Andrew Bergmans The Freshman (Mafiaens læregutt, 1990) og psykiateren i Jeremy Levens Don Juan de Marco (1995).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.