Marlon Brando

Marlon Brando, amerikansk skuespiller, regnet av mange som sin generasjons toneangivende filmskuespiller. Brando var utdannet ved The Dramatic Workshop i New York, og ble en sentral eksponent for den såkalte «metoden» innenfor skuespillerkunsten. Han Broadway-debuterte 1944 som Nels i I Remember Mama og fikk sitt teatergjennombrudd med den kraftfulle prestasjonen som Stanley Kowalski i A Streetcar Named Desire (1947), en rolle han gjentok med suksess i Elia Kazans filmversjon 1951. Han vant sin første Oscar-pris for On the Waterfront (Storbyhavnen, 1954) – dette var hans fjerde nominasjon etter filmdebuten 1950! – og ble utropt til «ikon» for en ny opprørsk ungdomsgenerasjon.

Brandos karriere ble siden preget av kontrastfylte rollevalg; han var meksikansk revolusjonær i Viva Zapata! (1952), Antonius i Shakespeare-filmatiseringen Julius Caesar (1953), opprørsk motorsykkelungdom i The Wild One (1954), Napoleon i Desirée (1954), gambler i musicalen Guys and Dolls (Typer og kjei, 1955), japansk tolk i The Teahouse of the August Moon (Tehuset Augustmånen, 1956) og Wehrmacht-offiser i The Young Lions (Unge løver, 1958). Han regisserte også den originale westernfilmen One-Eyed Jacks (Revansj, 1959) med seg selv i hovedrollen som hevnende banditt.

Etter The Mutiny on the Bounty (Mytteriet på Bounty, 1962) sank populariteten. Som sørstatssheriff i Arthur Penns The Chase (Det hete døgnet, 1966) var han karismatisk, men rollen som diplomaten i Chaplins siste film The Countessa from Hong Kong (Grevinnen fra Hong Kong, 1967) vekket liten interesse. Tittelrollen i The Godfather (Gudfaren, 1972, Oscar) gjorde ham aktuell igjen, og da Brando lot en indianerkvinne tale sitt folks sak på Oscar-utdelingen istedet for å hente prisen, fornyet han sin status som rebell.

Etter de bemerkede rollene som desillusjonert amerikaner i Paris i L'ultimo tango a Parigi (Siste tango i Paris, 1973) og den vanvittige oberst Kurtz i Apocalypse Now (Apokalypse nå, 1979), gjorde han sporadiske, men svært velturnerte biroller som advokaten i Euzhan Palcys A Dry White Season (En tørr hvit årstid, 1990), mafiagudfaren i Andrew Bergmans The Freshman (Mafiaens læregutt, 1990) og psykiateren i Jeremy Levens Don Juan de Marco (1995).