Marcel Lefebvre, fransk romersk-katolsk geistlig. Virket som misjonær i Vest-Afrika etter sin ordinasjon 1929, erkebiskop av Dakar 1948–62, leder for Helligånds-kongregasjonen 1962–68, titulærerkebiskop av Synnada fra 1962.

Under det 2. Vatikankonsil markerte Lefebvre motstand mot forandringer, særlig mot religionsfrihetsdekretet og mot å redusere pavens makt. Etter liturgi-reformen 1965 fortsatte han å feire messen på latin i den tridentinske form, og i en «troserklæring» fra 1974 erklærte han kamp «mot det Roma som følger nymodernismen og nyprotestantismen». Han ble verdenskjent da han 1976 organiserte en protestmesse i Lille med 6000 deltagere, til tross for at han tidligere samme år var blitt suspendert av pave Paul 6 fordi han nektet å nedlegge sin presteskole i Ecône i Sveits. Etter et møte med paven høsten 1976 modererte Lefebvre sitt språk, men ikke sine standpunkter. Han ble ekskommunisert 1988 etter å ha vigslet fire biskoper, til tross for pavens forbud, og på den måten innledet det første skisma i den romersk-katolske kirke på over hundre år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.