Marcel Lefebvre, fransk romersk-katolsk geistlig. Virket som misjonær i Vest-Afrika etter sin ordinasjon 1929, erkebiskop av Dakar 1948–62, leder for Helligånds-kongregasjonen 1962–68, titulærerkebiskop av Synnada fra 1962.

Under det 2. Vatikankonsil markerte Lefebvre motstand mot forandringer, særlig mot religionsfrihetsdekretet og mot å redusere pavens makt. Etter liturgi-reformen 1965 fortsatte han å feire messen på latin i den tridentinske form, og i en «troserklæring» fra 1974 erklærte han kamp «mot det Roma som følger nymodernismen og nyprotestantismen». Han ble verdenskjent da han 1976 organiserte en protestmesse i Lille med 6000 deltagere, til tross for at han tidligere samme år var blitt suspendert av pave Paul 6 fordi han nektet å nedlegge sin presteskole i Ecône i Sveits. Etter et møte med paven høsten 1976 modererte Lefebvre sitt språk, men ikke sine standpunkter. Han ble ekskommunisert 1988 etter å ha vigslet fire biskoper, til tross for pavens forbud, og på den måten innledet det første skisma i den romersk-katolske kirke på over hundre år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.