Nyprotestantisme, teologisk retning mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, kalt slik av E. Troeltsch. Retningen brukte fromhetslivets tanker, forestillinger og følelse som grunnlag for sin fremstilling av kristendommen i stedet for det overleverte dogmesystem på Bibelens grunn (se F. E. D. Schleiermacher, liberal teologi). Resultatet ble iblant en «udogmatisk kristendom», som kritikere hevdet var bygd på det moderne menneskes «dogmer». Kritikken slo igjennom med K. Barth. Siden slutten av 1960-årene har innflytelse fra bl.a. religionspsykologi og sosiologi gitt nytt liv til en teologisk tenkning som minner om nyprotestantismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.