Maravi-konføderasjonen

Artikkelstart

Maravi-konføderasjonen var en førkolonial statsdannelse i det sentrale/sørlige Afrika, i dagens Malawi, Mosambik og Zambia – på det meste helt ut til Det indiske hav. Maravi ble etablert rundt 1480 og gikk i oppløsning på midten av 1700-tallet.

Faktaboks

Også kjent som
Maravi-riket

Maravi ble til som følge av en innvandring av bantufolk nordvestfra til området sørvest for Malawi-sjøen og i Shire-dalen. Konføderasjonen bestod av flere mindre stater, derunder blant annet Kalonga, Lundu og Undi, samlet under en felles konge (karonga), som antas å stamme fra Luba i Kongo. Etter territoriell ekspansjon basert på anvendelse av militær makt, som blant annet underla seg chewa-folket, nådde riket sitt høydepunkt på 1600-tallet, med kontroll over handelen på og langs Zambezi-floden, og var da den dominerende statsdannelsen i regionen.

Et av grunnlagene for fremveksten av Maravi var handel med elfenben, med portugisere så vel som arabiske og swahili-kjøpmenn fra kysten. Midt på 1700-tallet ble flere gullgruver åpnet av portugisere som trengte seg inn i Undi, en stat som gikk i oppløsning som følge av ngoni-innvandringen rundt 1835. Den portugisiske kolonimakten i Mosambik samarbeidet med Maravi, og rekrutterte blant annet soldater derfra, i kamp mot karanga i dagens Zimbabwe.

Maravi ble svekket fra midten av 1700-tallet, dels som følge av indre rivalisering mellom flere klanledere og at enkelte løsrev seg fra den sentrale statsmakten, dels som følge av økt innflytelse fra slavehandlere østfra, og deres lokale allierte, særlig yao-folket øst for Malawi-sjøen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg