Malleus Maleficarum, på norsk Heksehammeren, ei bok om heksekriminalitet, kom ut for første gang i desember 1486. I ettertid har utgivelsen blitt stemplet som en av de mest bloddryppende publikasjoner i hele bokhistorien. Utgivelsen var i sin tid av grunnleggende betydning for den intellektuelle legitimeringen av de historiske hekseprosessene.

Dominikanermunken og inkvisitoren Heinrich Kramer, latinisert til "Heinrich Institoris", (ca.1430-1505), opprinnelig fra Strasbourg-traktene, var verkets hovedforfatter. Skriftet er blitt til ved Universitetet i Köln. Under arbeidet med skriftet har det vært hevdet at Kramer fikk en viss assistanse av Jacob Sprenger (1436-1496). Sprenger var professor i teologi ved Universitetet i Köln, men betydningen av hans rolle er svært omstridt når det gjelder datering og forfatterskap til verket.

Boka på om lag 260 tettskrevne sider innledes med et autoritativt missiv, også kjent som heksebullen fra 1484, utsendt av pave Innocent VIII. Heksebullen viser at den høyeste religiøse autoritet i Europa på den tiden, den katolske pavekirken, ga sitt samtykke til hekseforfølgelse. Innen 1670 er det registrert noe over 30 utgaver av Malleus Maleficarum, de fleste utgitt i Tyskland, Frankrike og Italia. Originalen var skrevet på latin og før 1700-tallet finnes det bare en oversettelse - et lenger utdrag ble utgitt på polsk i 1614. De fleste oversettelsene er faktisk kommet de siste tiårene. Den latinske originalteksten fant veien til de aller fleste større bibliotek i datidens Europa og ble flittig lest og sitert av teologer, filosofer og jurister. Det totale opplagstallet har vært antydet til opp mot 50.000 eksemplarer innen utgangen av 1600-tallet, henimot 20.000 av disse var i sirkulasjon før reformasjonsutbruddet i 1517.

Heksehammeren kom til å sette standarden for rettsnormer i europeiske trolldomssaker og har i ettertid, noe overdrevet, fått tillagt hovedansvaret for at flere titusen kvinner havnet på bålet i løpet av 1500- og 1600-tallet. Verket var på plass ved universitetsbiblioteket i København fra tidlig på 1600-tallet og kunne konsulteres av norske prestestudenter og embetsutøvere. Man kjenner imidlertid ikke til at Heksehammeren har blitt direkte sitert i norske trolldomsprosesser slik man har eksempler på fra flere land, blant annet Island.

Malleus Maleficarum var det første epokegjørende studiet over heksekriminalitet. Originaliteten til boka lå i at forfatteren systematisk sammenfattet all den kunnskap som den lærde kulturen hadde om heksenes virksomhet. I tillegg til en intellektuell forståelse av fenomenet, ga boka en juridisk veiledning i hvordan myndighetene skulle bekjempe den ekspanderende heksetrusselen. Det er den tredje og siste delen av verket som særlig har rystet ettertiden og gjort innholdet til en skamplett i bokhistorien. Denne delen er en slags manual som gir retningslinjer for rettsprosedyrer i heksesaker. Her skrives det om framgangsmåter ved arrestasjon, eksaminering og domsatferd. Kritiske røster har på denne bakgrunnen omtalt teksten som ei lærebok i anvendelse av utilbørlige psykiske og fysiske rettsmidler, kort sagt, som en veiledning av brukt av tortur i rettssammenheng.

Malleus Maleficarum har hatt en betydningsfull virkningshistorie gjennom å legge hovedansvaret for trolldomssaker i hendene på det verdslige rettsapparatet. I Heksehammeren argumenteres det særlig for "sekularisering" av hekseprosesser i forbindelse med tortur, andre pressmidler og henrettelse. En annen vedvarende betydning var bestemmelsen av hekseri som en ny type kriminalitet, altså en forbrytelse som skilte seg fra kjetteri. Grenseoppgangen mellom hekseri og kjetteri ble en fast bestanddel innen den demonologiske vitenskap og har stor betydning for oppfatningen av hekseri som en grov forbrytelse.

Et av skriftets viktigste formål lå i understrekningen av at trolldom primært var en kvinnerelatert forbrytelse. Kvinnens mentale, fysiske, moralske og åndelige, svakhet kombinert med heftig kjønnslyst, gjorde henne til et lett bytte for Satan. Trolldom var dermed klarere enn tidligere definert som en utpreget kvinneforbrytelse. Kramer understreket i tillegg at kvinner med sladder og løsmunnethet sto i fremste rekke når det gjaldt utbredelse av djevelens budskap. Hekser er langt oftere kvinner enn menn, heter det, og Kramer påsto at "femina" egentlig var et ord sammensatt av fe og minus, som betydde at kvinner var svake i troen.

Heinrich Kramer hevdet at det var flere trollkvinner på hans tid enn tidligere og ga ei historisk forklaring på utviklingen. Forbrytelsen oppsto tidlig på 1400-tallet da moderne kvinner ikke lenger kunne stå imot demoners seksuelle tilnærminger. På grunn av sine ustyrlige og tøylesløse seksuelle lyster sto Europas kvinner på 1400-tallet fram som et lett bytte for forføreriske smådjevler. Siden demoner ga kvinnene bedre kroppslig tilfredsstillelse enn vanlige menn, fortsatte hekseriets utbredelse i et økende tempo utover århundret. Kramer skriver faktisk om en befolkningseksplosjon av hekser fra begynnelsen på 1400-tallet. Det var på høy tid å gjøre myndighetene oppmerksom på den påtrengende faren. En måte å holde kvinnenes farlige tilbøyelighet i sjakk var å statuere skremmende og avskrekkende eksempler gjennom å rettsforfølge trolldomsaktiviteten.

  • Behringer, Wolfgang: Witches and witch-hunts: a global history. Polity Press, Cambridge 2004. Finn boken i Google books
  • Broedel, Hans Peter: The Malleus Maleficarum and the construction of witchcraft. Teology and popular belief. Manchester University Press, Manchester and New York 2003. Finn boken i Google book
  • Hagen, Rune Blix: Dei europeiske trolldomsprosessane. 2.utg. Samlaget, Oslo 2007.
  • Hagen, Rune Blix: "Onde kvinner som gjør menn glatte i skrittet: Malleus Maleficarum - verdens mest ekstreme bokutgivelse", FORTID, Historiestudentenes tidsskrift, UiO, 7. årgang, nr.3-2010: 18-24.
  • Kramer, Heinrich, Jakob Sprenger, P.G. Maxwell-Stuart (red.): The Malleus Maleficarum edited and translated by by P.G. Maxwell-Stuart. Manchester University Press, Manchester and New York 2007.
  • Mackay, Christopher S. (Ed. and trans.): Malleus Maleficarum, (2. vols. Vol. 1, The Latin Text. Vol. 2, The English Translation). Cambridge University Press. Cambridge 2006.
  • Muchembled, Robert: A history of the devil. From the Middle Ages to the present, translated by Jean Birrell. Polity Press, Cambridge 2003. Finn boken i Google books
  • Stephens, Walter: Demon Lovers - Witchcraft, Sex, and the Crisis of Belief. University of Chicago Press, Chicago and London 2002.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.