Louise Glück

Faktaboks

Louise Glück
født:
1943
Louise Glück er tildelt Nobelprisen i litteratur 2020 og har tidligere blitt tildelt en lang rekke utmerkelser for sitt lyriske forfatterskap. Her mottar hun National Humanities Award av daværende President Barack Obama i 2016.
Louise Glück
Av /SCANPIX / CNP /MediaPunch / Bakcrid.

Louise Glück er en amerikansk lyriker og forfatter. Hun debuterte i 1968 med diktsamlingen Firstborn, og har siden det gitt ut en rekke diktsamlinger. Glück bruker et presist og nærmest hverdagslig språk i korte, lyriske dikt, i samlinger som ofte er tett bundet sammen av motiv og tema. Diktene bearbeider ofte personlige erfaringer av ensomhet, relasjonsproblemer og eksistensiell desperasjon, gjerne sammenflettet med antikke myter. Glück har mottatt en rekke priser og utmerkelser. For The Wild Iris (1992) ble hun tildelt Pulitzerprisen og for Faithful and Virtuous Night mottok hun National Book Award for lyrikk (2014). I 2003 ble hun utnevnt til den 12. U.S. Poet Laureate, og i 2020 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur.

Bakgrunn

Louise Glück ble født i New York i 1943, og vokste opp på Long Island. Hun har studert ved Sarah Lawrence og Columbia University. Hennes akademiske bakgrunn er tydelig tilstede i hennes arbeid, i hennes seriøse tilnærming til komplekse, eksistensielle kontekster og litterære forelegg. Glück er professor i engelsk og Rosenkranz "Writer-in-Residence" ved Yale Universitet og bor i Cambridge, Massachusetts.

Forfatterskap

Averno ble utgitt i 2006 og gjendiktet til norsk av Per Petterson i 2017.
Oktober forlag.

Nobelkomiteen begrunner tildelingen av prisen i litteratur 2020 til Louise Glück med hennes «omisskännliga poetiska röst, som med sträng skönhet gör den enskilda människans existens universell». Glücks stemme har blitt beskrevet som kontrollert og årvåken for språkets nyanser. Samtidig bærer den i seg en sensitivitet som Glück håndterer sine temaer med.

Tematisk er det eksistensielle spørsmål som står sentralt i forfatterskapet: individets ensomhet, familie- og kjærlighetsforhold, aldring og det å nærme seg døden. Selvets kvaler, gjerne basert i det helt personlige, er tydelig fremme i Glücks diktning. Diktene kan være fortrolige og til tider tilstående, i en stil som kan minne om «confessional verse», men de opprettholder også en viss distanse. Det er en frakoblet tone som er gjennomgående i diktene, betegnet av en evne til refleksjon og perspektivtakning. Diktenes ofte mørke tematikk som isolasjon og avvisning sidestilles med drømmeaktige gjenlevninger av minner og en underliggende humor.

Glück har blitt sammenlignet med poeter som Sylvia Plath og Emily Dickinson. Dette er to viktige, amerikanske poeter, som behandler med fintfølende lyrisk språk temaer som menneskelig tap og savn, gjerne med mytiske og mystiske undertoner. En samtidig poet som Glück likefullt kan sammenlignes med, er kanadiske Anne Carson. I likhet med Carson, er Glück en akademisk orientert poet som skriver seg inn i og skriver om antikke myter, gjerne med subversive resultater. Mytene flettes inn i vår tid og settes i sammenheng med våre hverdagslige erfaringer, som med Carsons gjenfortelling om myten om det røde monsteret Geryon i Autobiography of Red, og i Glücks Averno, hvor Persefone er en ung kvinne som forsøker å forstå sin egen historie.

Typisk for diktene til Glück er en kort, lyrisk form, for det meste uten tradisjonelle lyriske virkemidler som rim og meter. Gjennom bruk av særegne ord, repetisjon og verseinndeling (enjambement) som skaper flyt og bygger opp spenning, oppnår diktene en særegen lyrisk rytme. Flere av Glücks diktsamlinger kan leses som helhetlige verk; diktene opptas av de samme temaene, motivene og karakterene. Det oppstår en utvikling gjennom diktene, og materialet fordypes, repeteres og bearbeides.

Tidlige utgivelser

Glücks første verker, Firstborn, The House on Marshland (1975), Garden (1976), Descending Figure (1980), Triumph of Achilles (1985) og Ararat (1990), er alle betegnet av en indre reise som utforsker dype, intime følelser, formidlet gjennom hverdagslig, tilgjengelig språk. I The Wild Iris (1992), som Glück vant Pulitzerprisen for, fortsetter denne intimiteten, men denne gangen i en stemme splittet i tre: poeten som arbeider i hagen, hennes blomster, og en allvitende, gudelignende skikkelse. Her åpnes det et visjonært, spirituelt perspektiv som ikke er så utbredt blant kvinnelige poeter.

Ekteskap og livets syklus

I samlingen Medowlands (1996), fremstilles ekteparet Odyssevs og Penelope fra Odysseen i en moderne forstadssituasjon, hvor samtalene mellom dem gir diktene en uhøytidelig, dialogisk form. Ekteskapstematikken blir tatt opp igjen i Vita Nova (1999), som Glück ble tildelt Bollingen Prize fra Yale University for. Her er det bruddet som brettes ut, tapet og sorgen, men også muligheten for det nye livet som følger. Sammen med drømmer og minner fra barndommen er det en underliggende mytisk tone i verket.

Fra titteldiktet “Vita Nova” (1999):

Surely spring has been returned to me, this time

not as a lover but a messenger of death, yet

it is still spring, it is still meant tenderly.

The Seven Ages (2001) tar for seg minner og erfaringer man gjør seg gjennom livet, og opplevelsen av å nærme seg døden. Denne subjektive utforskningen fungerer syklisk gjennom samlingen; livets gang mot døden bearbeides gjennom diktenes overlappende og tilbakevendende refleksjoner.

Averno

Den samme sykliske drivkraften er å spore i Averno utgitt 2006 (norsk oversettelse 2017). Igjen er det subjektive tilstede, men denne gangen flettet sammen med fortellinger om den mytiske skikkelsen Persefone, som ble bortført av Hades til dødsriket. Denne bortføringen og Persefones påfølgende veksling mellom Jorden og underverdenen symboliserer årstidenes syklus i antikk mytologi, og Glück bruker denne sykliske myten til å utforske temaer som seksualitet, død og mor-datterforhold. I etterordet til den norske oversettelsen av Averno, skriver Rune Christiansen: «I dette flettverket av mytologi og hverdag, guddommelig fantasi og ubeskyttet tilværelse, stilles både det klassiske dramaet og det dagligdagse, brokete livet til skue. I ett og samme sveip, så å si, makter Louise Glücks dikt å favne både det storslåtte og det ordinære».

Landlige fortellinger

Samlingen A Village Life (2009) skiller seg ut fra Glücks tidligere arbeid, med sine lange setninger og fortellende stil. Her er det småbylivet som er utgangspunkt, et utdøende jordbrukssamfunn trolig et sted i Italia en gang etter 1950. I Faithful and Virtuous Night (2014), er det igjen et landlig landskap mange av diktene befinner seg i, denne gangen et forestilt sted i Storbritannia. Diktene dreier seg om fortellingene som former livene våre, hvor feilbarlige de er, og samtidig helt nødvendige, med utgangspunkt i en aldrende mannlig maler og hans refleksjoner.

Antologier og essayer

To antologier har blitt til fra Glücks forfatterskap, The First Four Books of Poems (1995) og Poems (1962-2012) (2012).

For essaysamlingen Proofs and Theories (1994) ble hun tildelt PEN/Martha Albrand Award for Nonfiction.

Oversettelser til norsk

Averno (2006) er gjendiktet til norsk av Per Petterson i 2017, med etterord av Rune Christiansen.

Utmerkelser

  • Sara Teasdale Memorial Prize (1986)
  • Lannan Literary Award for Poetry (1999)
  • MIT Anniversary Medal (2001)
  • Wallace Stevens Award (2008)
  • National Humanities Medal (2015)
  • Gold Medal for Poetry fra The American Academy of Arts and Letters (2015)
  • Nobelprisen I litteratur (2020)

Utgivelser

Diktsamlinger

  • Firstborn (The New American Library, 1968)
  • The House on Marshland (The Ecco Press, 1975)
  • Descending Figure (The Ecco Press, 1980)
  • The Triumph of Achilles (The Ecco Press, 1985)
  • Ararat (The Ecco Press, 1990)
  • The Wild Iris (The Ecco Press, 1992)
  • The First Four Books of Poems (The Ecco Press, 1995)
  • Meadowlands (The Ecco Press, 1996)
  • Vita Nova (The Ecco Press, 1999)
  • The Seven Ages (The Ecco Press, 2001)
  • Averno (Farrar, Strauss and Giroux, 2006) Norsk oversettelse 2017, gjendiktet av Per Petterson (Oktober forlag)
  • A Village Life (Farrar, Strauss and Giroux, 2009)
  • Poems: 1962-2012 (Farrar, Strauss and Giroux, 2012)
  • Faithful and Virtuous Night (Farrar, Strauss and Giroux, 2014)

Andre utgivelser

  • The Garden (Antaeus Editions, 1976)
  • October (Sarabande Books, 2004)
  • Proofs and Theories: Essays on Poetry (The Ecco Press, 1994)
  • American Originality: Essays on Poetry (Farrar, Strauss and Giroux, 2017)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Harrison, DeSales (2005). The End of the Mind: The Edge of the Intelligible in Hardy, Larkin, Plath, and Glück. Routledge, New York.

Keniston, Anne (2005). Overheard Voices: Address and Subjectivity in Postmodern American Poetry. Routledge, New York.

Sastri, Reena (2014). «Louise Glück’s Twenty-First Century Lyric». PMLA, 129 (2): 188-203.

Townsend, Ann (1996). “The Problem of Sincerity: The Lyric Plain Style of George Herbert and Louise Glück.” Shenandoah: Washington and Lee University Review 46 (4): 43–61.

Upton, Lee (2005). Defensive Measures. The Poetry of Niedecker, Bishop, Glück, and Carson. Bucknell University Press, Lewisburg.

Warren, Rosanna (2008). Fables of the Self: Studies in Lyric Poetry. Norton, New York.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg