Anne Carson

Av /Kolon forlag.

Artikkelstart

Anne Carson er en kanadisk poet, oversetter, essayist, dramatiker og professor i klassiske språk. Hun fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med verseromanen Rød selvbiografi (1998). Hun er en kritikerrost forfatter som er kjent for en sjangeroverskridende litteratur med preg av prosa, essayistikk og lyrikk. For utgivelsen The Beauty of the Husband: A Fictional Essay in 29 Tangos (2001) ble hun tildelt den prestisjefylte T.S. Eliot-prisen. Hun har flere ganger blitt tippet som vinner av Nobelprisen i litteratur.

Carsons litteratur kjennetegnes av grenseoverskridelse, både når det gjelder tid og sjanger. Hun sammenstiller antikkens mytologiske verden med moderne litteratur og livsfølelse på en måte som aktualiserer tidløse temaer og synliggjør forbindelseslinjer. Sjangermessig balanserer hun i grenselandet mellom skjønnlitterær diktning og vitenskapelig refleksjon, men uten at det oppleves problematisk eller påtatt. Når denne grenseoverskridende litteraturen ikke faller gjennom, men tvert imot har blitt så populær, både blant kritikere og et bredere publikum, skyldes det Carsons sikre grep om det faglige og historiske og forfatterskapets sterke litterære kvaliteter.

Bakgrunn

Anne Carson ble født i Toronto, Canada, men på grunn av farens arbeid flyttet hun mye i barndommen. Interessen hennes for den greske antikken ble vekket på gymnaset, og hun begynte da å ta privattimer i gresk på fritiden. Hun avla sin kandidateksamen ved University of Toronto i 1974, tok mastergraden ved samme universitet i 1975 og disputerte for doktorgraden i klassisk litteratur i 1981 med avhandlingen Odi Et Amo Ergo Sum. Avhandlingen la grunnlaget for hennes første bokutgivelse, Eros the Bittersweet (1986).

I løpet av karrieren har Carson vært gjesteforeleser ved flere universiteter i Canada og USA, blant annet ved Princeton University, University of Michigan, McGill University, New York University og University of California, Berkeley.

Forfatterskap

Anne Carsons forfatterskap kjennetegnes av særpregete sjangeroverskridelser mellom lyrikk, essayistikk og prosa. Hun lar ofte antikkens myter spille seg ut i nåtid, eller iscenesetter dialoger mellom ulike tidsepoker, slik at litteraturen umerkelig beveger seg på tvers av et totusenårig tidsspenn.

Debut

Dette er spesielt tydelig i debuten Eros the Bittersweet (1986), som også er en sjangeroverskridende bok. Verket er en slags oversettelse av Sapfos berømte dikt «Fragment 31», men det fungerer samtidig som en litteraturhistorisk tekst eller en kritisk tekstanalyse.

Carson vender seg til Sapfo for å komme på sporet av begjærets forhold til diktningen, et forhold som grekerne tok på det største alvor. Carson mener at begjæret, i likhet med diktene, utgjøres av eller holdes i live av en avstand som må vedlikeholdes for at begjæret skal bestå. Det paradoksale her er at selve avstanden er nødvendig for å komme nær teksten. Flere kritikere har omtalt dette paradokset som en poststrukturalistisk tendens i forfatterskapet og som noe av det som driver Carsons forfatterskap.

Geryon

Rød selvbiografi (Autobiography of Red, 1998; norsk utgave 2020) er en særegen versroman som fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Her diktet Carsons sin egen oppdaterte versjon av den greske myten om det trehodede monsteret Geryon og Herakles.

Boken innledes med en oversettelse av diktet Geryoneis av den greske lyrikeren Stesikhoros, som levde i tiden rundt år 600 fvt. Men bare fragmenter av hans dikt er bevart og Carsons oversettelse glir raskt over i en variasjon av myten der Geryon forvandles til en ung tenåringsgutt som interesserer seg for filosofi og forelsker seg i den noe eldre Herakles.

Carson har sammenlignet fragmentene av Geryoneis med et langt dikt man har revet i biter og begravet i en eske sammen med noen sangstrofer og forelesningsnotater. Disse fragmentene har hun forsøkt å klistre sammen og utfylle.

Over ti år senere kom oppfølgeren, Red Doc> (2013), der vi igjen møter Geryon, men nå eldre og bare kalt «G».

Det antikke og det moderne

Sammensmeltningen av det antikke og det moderne er noe hun kommer tilbake til i den lange meditasjonen Economy of the Unlost (1999), der hun forestiller seg en samtale mellom Simonides fra Keos og poeten Paul Celan for å utforske hva som kan hende når man plasserer en tekst ved siden av en annen. Den samme metoden benytter hun også i diktet «The Glass Essay», der forfatter-jeget er oppslukt av Emily Brontë, og på lignende vis i The Beauty of the Husband: A Fictional Essay in 29 Tangos (2001), et essay som påkaller John Keats.

Antigonick

Av Carsons oversettelser har kanskje Sofokles Antigone fått mest oppmerksomhet. Skuespillet, som går under navnet «Antigonick», har blant annet blitt fremført på Louisiana Literature Festival (2015). Også her ferdes vi frem og tilbake over 2500 år, når hun lar Georg W. F. Hegel og Samuel Beckett få ta del i en samtale mellom Antigone og søsteren Ismene. Om dette sa Carson en gang: «Jeg lot Beckett få være med i Antigonick fordi Sofokles hadde likt ham».

Utvalgte utgivelser

  • 1986 Odi et Amo Ergo Sum, doktoravhandling, University of Toronto
  • 1986 Eros the Bittersweet
  • 1992 Short Talks
  • 1995 Glass, Irony, and God. Norsk utgave: Glass, ironi og Gud (2014) Gjendiktet av Tone Hødnebø.
  • 1995 Plainwater
  • 1998 Autobiography of Red: A Novel in Verse. Norsk utgave: Rød Selvbiografi (2020). Gjendiktet av Tone Hødnebø.
  • 1999 Economy of the Unlost: Reading Simonides of Ceos with Paul Celan
  • 2001 Men in the Off Hours
  • 2001 The Beauty of the Husband: A Fictional Essay in 29 Tangos
  • 2005 Decreation: Poetry, Essays, Opera
  • 2010 NOX
  • 2012 Antigonick
  • 2013 Red Doc>
  • 2014 The Albertine Workout
  • 2014 Nay Rather
  • 2016 Float

Oversettelser

  • 2001 Electra
  • 2002 If Not, Winter: Fragments of Sappho
  • 2006 Grief Lessons: Four Plays by Euripides
  • 2009 An Oresteia (oversettelse av Agamemnon, Elektra, Orestes)
  • 2014 Iphigenia among the Taurians
  • 2017 Bakkhai (oversettelse av The Bacchae av Euripides)

Utmerkelser

  • 1996 Lannan Literary Award for Poetry
  • 1997 Pushcart Prize
  • 1998 Guggenheim Fellowship
  • 2000 MacArthur Fellowship
  • 2001 Griffin Poetry Prize for Men in the Off Hours
  • 2001 T.S. Eliot Prize for The Beauty of the Husband
  • 2010 PEN Award for Poetry in Translation
  • 2012 Honorary degree fra The University of Toronto
  • 2014 Griffin Poetry Prize kanadisk vinner for Red Doc>
  • 2018 Inga Maren Otto Fellowship, The Watermill Center

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg