Lars Andersson, svensk forfatter. Debuterte 1974 med romanen Brandlyra fulgt av Vi lever våra spel (1976), begge inspirert av Aksel Sandemose. Etter novellesamlingen Gleipner (1977) fikk han et stort gjennombrudd med romanen Snöljus (1979), som tar for seg kjærlighetens og ansvarets muligheter i samtidens Sverige. Bikungskupan (1982) er en historisk skildring med religiøse motiver. I essaysamlingen Försöksgrupp (1980) behandles bl.a. G. Sonnevi, L. Ahlin og Sandemose. 1983 kom Väderstreck: prosa i sak, og 1985 diktsamlingen Lommen lyfter.

Til Anderssons ypperste romaner hører middelalderfortellingen Pestkungens legend (1988), som tar opp fellesskapets nødvendighet, og Vattenorgeln(1993), en kombinasjon av historisk skildring og kunstnerroman som på en bevisst måte bryter sammen. Senere utgivelser omfatter bl.a. romanen Artemis(1995), essaysamlingene Skuggbilderna (1995) og Fylgja – Resor och essäer (2004), reiseskildringen Kievs vår (1998) og diktsamlingen Motgift (2001). Berget (2002) er en selvbiografisk basert oppvekst- og generasjonsroman fra et lite industristed. Oversatt til norsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.