Landskapsarkitektur i Storbritannia

Ved siden av Italia og Frankrike er det Storbritannia som har gitt grobunn for de store stilretninger innen den vestlige verdens hagekunst. Gjennombruddet kom i første del av 1700-tallet som en reaksjon mot den franske barokkhagekunstens symmetriske geometri. Naturens myke overganger ble satt istedenfor stram arkitektonisk form. William Hogarths og Edmund Burkes nye teorier om estetikk fikk stor betydning. Landskapsgartneren Lancelot Brown satte på genialt vis ideene i system og virkeliggjorde dem gjennom mer enn hundre parker som ble anlagt for det engelske aristokrati. Browns landskapsparker hadde store dimensjoner og var bygd opp med enkle virkemidler; vide gressflater med beitende dyr, lunder og tregrupper og en ytre ramme av løvskog, vannflater i kunstig oppdemte sjøer, men ingen blomster.

Reaksjonen mot Browns storlinjede og enkle stil førte hurtig til en romantisering med vekt på detaljrikdom, maleriske effekter og stemningsskapende innslag som kunstig oppbygde ruiner, eremitthytter og grotter. I denne romantiske form ble den engelske landskapsstil innført i andre land og mottatt med særskilt entusiasme i Frankrike og Tyskland på slutten av 1700-tallet.

Også på 1800-tallet spilte Storbritannia en ledende rolle på området. Landskapsgartnere som Humphrey Repton og Joseph Paxton førte arven fra Brown videre og la grunnen for en borgerlig hagekunst. Vegetasjonen spilte en avgjørende rolle i 1800-tallets anlegg, med stor arts- og formrikdom og fargesterke blomsterplantninger. Nyinnføring av vekster fra eksotiske strøk av det britiske imperiet fikk stor betydning over hele Vest-Europa. Hage- og parkanlegg etter engelsk forbilde grodde frem i store deler av verden. Britiske tradisjoner med publikums frie bruk av offentlige parker fikk mye å si for utviklingen av den sosiale parkpolitikk i byene i mange land, ikke minst i Norden. Den skotske byplanpioneren og biologen Patrick Geddes la mye av grunnlaget for forståelsen av betydningen som natur og grønnstruktur har for helse og trivsel i bymiljøet.

På 1900-tallet har britisk landskapsarkitektur i særlig grad preget byutviklingen i forbindelse med nye satellittbyer (new towns), storbyfornyelse og vidtrekkende landskapsrehabilitering i forfalne gruve- og industriområder. Internasjonalt kjent for fremragende prosjekter og faglig forfatterskap er Geoffrey Jellicoe og Sylvia Crowe. Britisk landskapsarkitektur har likeens gjort en betydelig innsats for sikring og målrettet forvaltning av verdifullt kulturlandskap og naturområder.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg