Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er et norsk departement med ansvar for boligpolitikk, plan- og bygningsloven, kommuneøkonomi og lokalforvaltning, IKT- og forvaltningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, valggjennomføring, politikken overfor samer og nasjonale minoriteter, statlig arbeidsgiverpolitikk og statlig bygg- og eiendomsforvaltning.

Departementet ble etablert i 1948 som Kommunal– og arbeidsdepartementet og har siden vært gjennom en rekke omorganiseringer og navneskifter. Senest i 2022 skiftet det navn fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og distriktsdepartementets øverste leder er statsråd Erling Sande fra Senterpartiet, med tittelen kommunal- og distriktsminister.

Historikk

Departementet ble etablert i 1948 som Kommunal– og arbeidsdepartementet. Det overtok da oppgaver fra Forsynings- og gjenreisningsdepartementet, Justisdepartementet og Sosialdepartementet, og besto av to avdelinger: Arbeidsavdelingen og kommunalavdelingen.

I 1990 skiftet departementet navn til Kommunaldepartementet i forbindelse med endringer i departementsstrukturen under Jan P. Syses regjering, og med Johan J. Jacobsen fra Senterpartiet som statsråd. Arbeidsmarkedsoppgavene ble da ført over til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

I november 1990 overtok Gro Harlem Brundtland igjen som statsminister for tredje gang, og Gunnar Berge ble statsråd med tittelen Kommunal- og arbeidsminister, mens departementet ble hetende det samme inntil 1993, da departementet igjen overtok arbeidsmarkedssakene. I 1998 ble disse sakene nok en gang overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. I årene etter het departementet Kommunal- og regionaldepartementet.

I 2014 ble navnet endret til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og det og overtok da også noen av oppgavene til det som hadde vært Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), et navn som hadde vært brukt siden 2006. FAD hadde hatt ansvaret for nasjonal IKT-politikk, kirkesaker og same- og minoritetspolitikk. I en periode hadde FAD også ansvaret for innvandringspolitikk, men dette ansvaret ble i 2006 overført til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sammen med samespørsmål. Samespørsmålene ble så ført tilbake igjen i 2014.

Samme år overtok KMD også den store planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet, noe som var en betydelig endring av ansvarsområdet og førte til at kommunal og statlig planarbeid nå kom inn under samme departement.

Politiske linjer og reformer

KDD er et av departementene med den bredeste porteføljen i regjeringen. Politikkområdene er omfattende og tildels spredt.

I årene under Solberg-regjeringen hadde departementet et sterkt søkelys på modernisering og effektivisering av offentlig sektor. Statsråd Jan Tore Sanner fikk satt i gang flere store prosjekter som skulle sørge for bedre ledelse i staten, og et mer effektivt byråkrati.

En viktig bakgrunn for denne politikken var større oppmerksomhet rundt økt gjennomføringskraft, som var en sentral lærdom etter 22. juli-terroren. Granskingen av den hendelsen viste at den sentrale forvaltningen, deriblant dette departementet, ikke hadde vist nok gjennomføringskraft for å beskytte samfunnet mot terrorangrep.

Det ble også rettet stor oppmerksomhet mot digitaliseringen av offentlig sektor, og i 2020 ble Linda Hofstad Helleland utnevnt til digitaliserings- og distriktsminister. Samtidig var Nikolai Astrup kommunal – og moderniseringsminister.

Blant de største reformene til Regjeringen Solberg var kommunereformen og regionreformen, som endte med sammenslåing av en rekke kommuner og fylker i 2020. Regjeringen mente at dette var nødvendig for å gjøre kommunene og fylkene store og robuste nok til å tilby gode tjenester basert på solide fagmiljøer med tilstrekkelig mange ansatte.

Da Støre-regjeringen overtok, gikk man tilbake til én statsråd i dette departementet, og han fikk tittelen kommunal- og distriktsminister.

Denne tittelendringen markerte samtidig et politisk skifte i prioriteringene til departementet, der en av de fremste ble å reversere deler av kommune- og regionreformene fra Solberg-regjeringen. Støre-regjeringen mente at det for ofte var blitt gjennomført sammslåinger av fylker og kommuner uten at innbyggerne i de berørte områdene var tilstrekkelig hørt. Derfor ble en rekke fylker og noen kommuner splittet opp igjen.

Departementet har også ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk og for organisering og ledelse av staten og sentralforvaltningen. Et av de største og gjennomgående spørsmålene i politikken rundt organisering og ledelse har vært bruken av teknikker som styrer og kontrollerer måten ledere og arbeidere i offentlige virksomheter arbeider på. Det har vært svært mye kritikk rettet mot at regjeringen og departementsbyråkrater i for stor grad styrer og kontrollerer detaljer.

Et av Støre-regjeringens første og viktigste forslag var innføringen av den såkalte tillitsreformen. Denne reformen skulle i større grad skal gi ansvar og myndighet til den enkelte medarbeider i det offentlige, og dempe bruken av detaljerte mål- og resultatstyringsmetoder for å kontrollere medarbeidernes innsats.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg