KDD er et av departementene med den bredeste porteføljen i regjeringen. Politikkområdene er omfattende og tildels spredt.
I årene under Solberg-regjeringen hadde departementet et sterkt søkelys på modernisering og effektivisering av offentlig sektor. Statsråd Jan Tore Sanner fikk satt i gang flere store prosjekter som skulle sørge for bedre ledelse i staten, og et mer effektivt byråkrati.
En viktig bakgrunn for denne politikken var større oppmerksomhet rundt økt gjennomføringskraft, som var en sentral lærdom etter 22. juli-terroren. Granskingen av den hendelsen viste at den sentrale forvaltningen, deriblant dette departementet, ikke hadde vist nok gjennomføringskraft for å beskytte samfunnet mot terrorangrep.
Det ble også rettet stor oppmerksomhet mot digitaliseringen av offentlig sektor, og i 2020 ble Linda Hofstad Helleland utnevnt til digitaliserings- og distriktsminister. Samtidig var Nikolai Astrup kommunal – og moderniseringsminister.
Blant de største reformene til Regjeringen Solberg var kommunereformen og regionreformen, som endte med sammenslåing av en rekke kommuner og fylker i 2020. Regjeringen mente at dette var nødvendig for å gjøre kommunene og fylkene store og robuste nok til å tilby gode tjenester basert på solide fagmiljøer med tilstrekkelig mange ansatte.
Da Støre-regjeringen overtok, gikk man tilbake til én statsråd i dette departementet, og han fikk tittelen kommunal- og distriktsminister.
Denne tittelendringen markerte samtidig et politisk skifte i prioriteringene til departementet, der en av de fremste ble å reversere deler av kommune- og regionreformene fra Solberg-regjeringen. Støre-regjeringen mente at det for ofte var blitt gjennomført sammslåinger av fylker og kommuner uten at innbyggerne i de berørte områdene var tilstrekkelig hørt. Derfor ble en rekke fylker og noen kommuner splittet opp igjen.
Departementet har også ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk og for organisering og ledelse av staten og sentralforvaltningen. Et av de største og gjennomgående spørsmålene i politikken rundt organisering og ledelse har vært bruken av teknikker som styrer og kontrollerer måten ledere og arbeidere i offentlige virksomheter arbeider på. Det har vært svært mye kritikk rettet mot at regjeringen og departementsbyråkrater i for stor grad styrer og kontrollerer detaljer.
Et av Støre-regjeringens første og viktigste forslag var innføringen av den såkalte tillitsreformen. Denne reformen skulle i større grad skal gi ansvar og myndighet til den enkelte medarbeider i det offentlige, og dempe bruken av detaljerte mål- og resultatstyringsmetoder for å kontrollere medarbeidernes innsats.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.