Knut Håkonsson var en svensk-norsk tronpretendent for opprørsflokken ribbungene. Han sønn av den norske birkebeineren og jarlen Håkon Galen og svigersønn av Skule Bårdsson.

Knut hadde svensk mor, og etter farens død i 1214 vokste han opp i Götaland. Knuts far Håkon Galen var halvbror av kong Inge Bårdsson, og etter Inges død i 1217 meldte Knut seg med arvekrav på Norge. Riksmøtet i Bergen i 1223 avviste Knuts krav.

I 1226 sluttet Knut seg i stedet til opprørsgruppen ribbunegene, og ble tatt til konge overflokken etter Sigurd Ribbungs død. Knut kontrollerte store deler av Opplandene, Romerike, Oslo og Viken. Han hadde imidlertid liten militær suksess og måtte i 1227 søke forlik med kong Håkon Håkonsson og fikk senere jarlsnavn av ham.

Knut var Norges tredje siste jarl, og den siste som virkelig representerte det gamle jarledømmet. Knut jarl ble regnet som en av rikets fremste menn, men ser ikke ut til å ha hatt noen spesiell politisk innflytelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.