Kathrine Nedrejord

Debutromanen Transitt handler om en ung kvinne som flytter tilbake til Norge etter å ha bodd lenge i Paris. Et komplisert kjærlighetsforhold til en gift mann følger med henne også etter at hun har flyttet. Tittelen på romanen speiler slik hovedpersonens transitt i fysisk og geografisk forstand, og en eksistensiell transitt på en indre personlig plan. Som å være i et venterom, for å se hva livet har å by på rundt neste sving.

Romanen Forvandlinga (2018) handler om hvordan K., en ung norsk forfatter bosatt i Paris, klarer å leve med traumene hun blir påført etter å ha blitt utsatt for en overfallsvoldtekt. Fokuset er ikke på voldtekten, men hvilke følelser og opplevelser kvinnen har etter å ha blitt voldtatt. I korte setninger skildres hovedpersonens tanker, overveielser og observasjoner. Gjennom K.s tanker får leseren innblikk i hvordan det er å føle seg som et byttedyr, følelsen av tap. Tap av trygghet. Tap av viktige nøkler til selvet.

Nedrejord har åpent fortalt at hun selv ble utsatt for en overfallsvoldtekt. Romanen er ikke selvbiografisk, men den beskriver fysiske og psykiske reaksjoner som en person får etter en slik brutal hendelse. For Kathrine Nedrejord ble det å skrive boka terapi, en måte å vise at man kan bygge seg opp igjen og fungere som et helt menneske igjen, selv med slike traumer.

I 2022 publiserte Kathrine Nedrejord romanen Forbryter og straff. Fortelleren og hovedpersonen er en kvinne som har vært utsatt for overfallsvoldtekt. Hun bor i Paris sammen med kjæresten, og mens hun venter på rettssaken, bestemmer hun seg for å skrive om overfallsmannen.

Handlingen dreier seg om hennes selvransakelser rundt hvorfor hun nå vil skrive en bok om ham. Leseren får et detaljert innblikk i hovedpersonens tidvise kaotiske tanker, hennes vurderinger og de kroppslige reaksjonene skriveprosessen bringer med seg. Innimellom hennes følelsesmessige og erkjennelsesmessige stadier, får leserne innblikk i hverdagslivet til henne og kjæresten.

Romanen har nære og nakne skildringer om hvordan er å være en kvinne som har blitt voldtatt på åpen gate, om hennes møte med både helsevesenet og rettsvesenet i et annet land enn det hun selv er fra og praktiske utfordringer en langtidssykemnelding gir. Hvordan hun går gjennom språklige utfordringer, men mest av alt hvordan en følelse av uvirkelighet har tatt bolig i henne. Hun mangler skall. Hovedpersonene reflekterer mye over at voldtektsmannen også er et menneske, og hun prøver å forstå hvordan han kunne gjøre det han gjorde mot henne, og samtidig være et menneske. Hun må utvide sin forståelse av hva det menneskelige er.

Boken ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023.

Etter å ha skrevet to romaner for voksne lesere, publiserte Nedrejord sin første roman for ungdom i 2016, med tittelen Hvem er jeg når du blir borte? En klassekammerat av Jenny dør, og så forsvinner bestekameraten Henning. Jenny bestemmer seg for at de skal lete etter Henning. Temaer som selvmord og seksuell legning er temaer i boka. For denne romanen ble Nedrejord nominert til barne- og ungdomslitteraturprisen Trollkrittet. Hvem er jeg når du blir borte er oversatt til nordsamisk med tittelen Gii lean mun go don leat jávkan? (2018).

I romanen Det Sara skjuler (2019) merker Lajla at bestevenninnen Sara endrer seg merkbart etter en fest. Hun blir innesluttet og isolerer seg. Boka starter rett inn i handlingen. Nærheten og intensiteten i fortellingen og dialogene i handlingen gjør at leseren hele tiden er tett på fortellingen. Det er tydelig at Sara har opplevd noe traumatisk. Store deler av handlingen dreier seg om hvordan Lajla tar tak og gjør det hun kan for å hjelpe Sara, og hjelpe henne til å finne seg selv igjen. Romanen er oversatt til nordsamisk av Tor Magne Berg og Rolf Olsen og er publisert med tittelen Maid Sárá čiegada (2022).

I 2023 satt Beaivváš Sámi našunalteáhter opp stykket Maid Sárá čiegada / Det Sara skjuler. Oversettelsen til samisk ble gjort av Britt-Inga Vars.

Kathrine Nedrejords ungdomsroman Lappjævel er basert på faktiske hendelser. Hovedpersonen Sammol begynner på skolen på begynnelsen av 1950-tallet. Dette er en periode da mange samiske barn ble sendt på internat, som et ledd i den norske stats fornorskningspolitikk. Sammol er fra en reindriftsfamilie. Han kan ikke norsk når han begynner på skolen. Hans møte med rektor og de eldre guttene på skolen, blir et møte med grov mobbing og rasisme. Det første Sammol får beskjed om av rektor på skolen, er at der får han bare snakke norsk. Et språk han ikke kan. Nok en gang løfter Nedrejord opp et tema det har vært mye taushet om. Fornorskningen og konsekvensene av den er lite kjent i det norske samfunnet. Sammols skjebne skildrer skjebnen til mange barn, som deres foreldre var tvunget til å sende hjemmefra til internatene.

Tap av skolegang, språk, kultur og tilhørighet er sentrale temaer i boka. Forfatteren gir gjennom denne boka liv til mange tunge og mørke hendelser, og konsekvenser fornorskningen hadde for mange av ofrene.