Karl Johan Løvgren Fredriksen

Det har tidlegare versert ulike rykter om familiebakgrunnen til Stor-Johan. I løpet av dei siste åra har norske og svenske slektsforskarar avdekka at Stor-Johan blei fødd Karl Johan Algot 7. desember 1850 i Hedemora i Dalarna. Foreldra var Karl Johan «Kalle» Löfgren og Albertina Kristina Olsdotter, som var av svenske reisandeslekter. Då Stor-Johan var 3 år gammal døydde mora. Etter mora døydde, reiste han med mormora Albertina Lundström og tanta Hedda Sofie Ström. Då Hedda Sofie slo seg saman med korgmakaren Karl Gustaf Fredriksen, reiste Stor-Johan saman med dei. Paret blei som foreldre for guten, og som vaksen valde Stor-Johan å bruka deira etternamn, Fredriksen. Det er usikkert om Stor-Johan hadde nokon kontakt med faren sin.

Som ung vaksen blei Stor-Johan kjærast med Lena Ulrikke «Ulla» Karlsdotter, og dei heldt saman livet ut. Ho hadde ein son frå eit tidlegare forhold, som Stor-Johan adopterte. Saman fekk dei 12 barn. I tillegg tok Stor-Johan og Ulla til seg fleire såkalla sankebarn, som var foreldrelause eller fattige barn som paret oppdrog som sine eigne. Dei fleste sankebarna dei tok til seg var barn av slektningar.

Stor-Johan og Ulla reiste saman med storfamilien i grensetraktene mellom Noreg og Sverige. Følget drog med hest og vogn eller slede. Stor-Johan arbeida som hestehandlar, kopparslagar og handelsmann. Han var kjent for å vera god til å både temma og kurera hestar. Ungane til Stor-Johan og Ulla blei døypte i Solør. Familien leigde seg gjerne ein bustad i Solør om vinteren for så å reisa om våren. Om vintrane arbeida Stor-Johan med tømmerhogst på Finnskogen, der han hadde eit spesielt ansvar for hestane. Stor-Johan var dessutan ein dyktig handverkar og lærte sønene sine å laga knivslirer.

I løpet av levetida til Stor-Johan blei det stadig vanskelegare å føra eit tradisjonelt reisande liv i Noreg. Norske myndigheiter saman med misjonsorganisasjonen Norsk misjon blant hjemløse ville tvangsassimilera romanifolket. Lausgjengarlova som blei vedteke i 1900 gjorde det mogleg for myndigheitene å tvangsbusetta romanifolk, mens revideringar av handelslova gjorde omførselshandel ulovleg. Lovendringane fekk store konsekvensar for Stor-Johan og familien, som opplevde at levebrødet deira blei ulovleg. Då dottera Jenny Emilie Pettersen («Tater-Milla», 1886–1976) fortalte om desse åra, sa ho: «Je minnes vi var så lutfattige at vi eide verken matbit eller hest. Da var det svårt å være tater.»

Det finst fleire forteljingar og songar om Stor-Johan og den vidgjetne styrken hans. Ei av forteljingane handlar om då Stor-Johan køyrte fjordhesten sin fast i ein myr. Då hesten byrja å søkka, kraup Stor-Johan under hesten og løfta han inn på fast mark.

86 år gammal flytta Stor-Johan inn på Våler gamleheim. Dei fyrste åra på gamleheimen drog han likevel ut på reise med familien om våren, for så å komma tilbake om hausten. Stor-Johan hadde ein stor familie som tok seg av han og gjerne besøkte han på gamleheimen, og tre veker før han døydde hadde Stor-Johan besøk av fem generasjonar med slektningar. Mot slutten av livet sleit Stor-Johan med svekka høyrsel og syn, men helsa var god. Han hjelpte til på gamleheimen med å hogga ved. Stor-Johan var godt likt blant dei tilsette, som skildra han som snill og takknemleg.

I gravferda til Stor-Johan var det samla usedvanleg mange menneske, og blant dei var det både slekt og bygdefolk. Stor-Johan var ein såpass kjent mann i samtida at Dagbladet sendte journalisten Jørgen Juve til Solør for å dekka gravferda, og reportasjen blei fyrstesidestoff i avisa. Allereie i levetida si var Stor-Johan ein segnomsust mann, og i ettertid har han blitt ståande igjen som ein legendarisk figur i norsk romanihistorie. Blant dei mange etterkommarane hans er songaren Elias Akselsen.

• nasjonale minoritetar i Noreg
• norsk historie frå 1815 til 1905
• norsk historie frå 1905 til 1939
• romani (folkegruppe)
• tater

• Møller, Arvid (1974): Taterdronningen: Marie Lovinie – Stor-Johans datter. Oslo: Luther forlag
• Grønoset, Dagfinn (1974): Tater-Milla: Stor-Johans datter. Oslo: Aschehoug
• Borge, Liv (1998): Solens og månens barn: En taterkvinnes beretning. Oslo: Aschehoug
• Gotaas, Thor (2007): Taterne: livskampen og eventyret. Oslo: Andresen & Butenschøn
• NOU 2015: 7 Assimilering og motstand: Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
• P. (1946, 22. februar). Landets eldste? Stor-Johan død, 106 år gammel. Glåmdalen.
• Casinge, Sebastian. (2018). Karl Johan Algot Löfgren – ‘Stor-Johan’ – hans ursprung och tid i Sverige. Drabbrikan 7: 7-13.
• Juve, Jørgen. (1946, 28. februar). Når gauken gol tok han landeveien fatt igjen – Taternes konge stedt til hvile i går. Dagbladet.