løsgjengerloven

Artikkelstart

Løsgjengerloven, lov om løsgjengeri, betleri (tigging) og drukkenskap av 31. mai 1900. Løsgjengerloven ble opphevet i 2006.

Historikk

Loven var et ledd i det reformarbeid på strafferettens område som førte frem til straffeloven av 1902 og vergerådsloven av 1896. Løsgjengerloven tok sikte dels på arbeidssky løsgjengere (særlig omstreifere), dels på alkoholmisbrukere. Den hadde både straffebestemmelser og bestemmelser om langvarig anbringelse i tvangsarbeid.

Særlig bestemmelsene om tvangsarbeid ble etter hvert utsatt for sterk kritikk fordi loven virket som en klasselov mot de dårligst stilte i samfunnet, og adgangen til tvangsarbeid ble opphevet i 1970. Samtidig ble straffebestemmelsen i § 16 mot den som viser seg åpenbart beruset på offentlig sted, opphevet.

Gjeldende rett

Løsgjengerloven ble opphevet i januar 2006. Berusede personer kan imidlertid fremdeles som ordens- og tryggingstiltak innbringes og holdes i drukkenskapsarrest til de blir edru med hjemmel i politiloven, men i motsetning til tidligere, kan innbringelsen ikke etterfølges av bøter og fengselsstraffer. Den som ikke etterkommer politiets pålegg, eller som bedriver ordensforstyrrelser i beruset tilstand, kan imidlertid fortsatt bøtelegges etter straffelovens § 181.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg