Buzássy regnes som en viktig skikkelse i fornyelsen av slovakisk lyrikk siden 1960-tallet. Han betrakter virkeligheten ut fra en skeptisk analytisk synsvinkel og skildrer verdens motsetningsfylte mangfold i en kompleks, personlig metaforikk.
I de to første diktsamlingene, Hra s nožmi (Lek med kniver, 1965) og Škola kynická (Kynikerskolen, 1966), merkes en pessimistisk, nesten desperat livsfølelse. Samlingen Krása vedie kameň (Skjønnheten styrer stenen, 1972) peker mot en forsoning med tilværelsen, noe som synes enda tydeligere i Ľubovník (Kjærlighetsroten, 1979). Viktige er også de to større diktkomposisjonene Rozprávka (Et eventyr, 1975) og Pláň, hory (Slette, fjell, 1982), som begge vitner om dikterens sterke interesse for den greske antikken. Samlingen Zlatý rez (Gullsnitt, 1988) og flere av samlingene fra 1990-årene preges av kristen inspirasjon.
Et utvalg av Buzássys dikt er oversatt til norsk og utgitt under tittelen Midlertidig evighet (1989).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.